Feel good INC.

Åj, nå ligger jeg litt langt etter folkens, sorry! Men her får dere en liten brøkdel av Desember måned her nede i Sydney. Stikkord: TRAVELT!

Jeg har kuttet ned kveldsjobbingen på den belgiske til 2 kvelder i uka, og jobber 4-5 dager på Nick's, noe som passer meg veldig greit. Denne uken måtte jeg i tillegg jobbe torsdagskveld for Nick's, da de holdt maten for et buisness selskap i byen. Litt sur for å jobbe en ekstra kveld, da jeg hadde jobbet ekstra dagen før også, og egentlig hadde mest lyst å gå på Gorillaz konsert (selv om billettene var kjempedyre...), sa jeg da ja til å jobbe. Det som var mest irriterende, var at når jeg først skal bruke kvelden min på å jobbe, vil jeg da helst jobbe mer enn 3,5 timer. Vi var ferdig til å gå halv 9 på kvelden...

Men, her kommer det morsomme i dette (for det er jo alltid noe positivt etter det negative, for å holde balansen liksom). Jeg bor rett bortenfor Sydney Entertainment senteret, der Gorillaz spilte samme kvelden. Da jeg ikke er så keen på å hjem halv 9 på en torsdagskveld, tenkte jeg at jeg bare skulle ta en svipptur bort for å se om det tilfeldigvis var billetter igjen. Og, heldigvis, det var det! Da jeg skulle til å betale i luka, kom det en mann bort til meg og pirket meg på skuldra: «Hey miss, my friends girlsfriend didn't feel well tonight, so we got an extra ticket. Would you like to join us?». Hmmm, vil jeg ha en gratis billett til Gorillaz?! JA!!!! Så jeg havnet på Gorillaz konsert med en kjempekoselig guttegjeng og hadde det knallmorro! BTW, hvem hadde trodd at et animasjonsband skulle være SÅ BRA på scenen?! De haddde Gorillaz på storskjermen, samtidig med ca 30 artister på scenen som fremførte sangene. Sinnsykt bra liveband!

Utenom jobbing og gratiskonsert, hadde vi norske jentene her nede juleverksted hos Ida. Norsk juleverksted i Australia består av julecd'en Anette lagte til kjæresten sin sist jul, rød saft og Pepsi Max, grøt kjøpt fra sjømannskirka, pizza mens vi venter på å spise grøt, og chips imens vi venter på at pizzan skal bli ferdig. Innimellom dette lagte vi pepperkaker i alle slags skogsdyrformer; elg, rev, pinnsvin og hval (som kanskje var en snegle når vi snudde den opp ned?). Kvelden var kjempekoselig, og julestemningen begynner å sinke inn.

Apropo jul: Jeg har blitt bedt til å feire jul hos 2 søstre og familien deres som jeg jobber med på den belgiske, Bessie og Cathrine. Vi jobbber alle sammen kvelden 24. og jeg blir med dem hjem etter jobb for å ha julelunsj dagen etter (for ja, de feirer jul den 25. og spiser lunsj istedenfor middag her nede, så merkelig!). Men spennende blir det, og så morro det blir å feire jul med en australsk familie!

Der fikk dere en kjapp liten oppdatering nå før jul. Treig som jeg er, skal jeg ut å kjøpe julepresanger nå, noe som er litt merkelig siden det er sol og 26 varmegrader ute. GOD JUL TIL ALLE SAMMEN!

Vær hilset sambygding!

Kim Andrè står utenfor Woolsworth?! Hva?! Så merkelig!

For de av dere som ikke kjenner Kim Andrè, er dette altså en barndomskompis jeg har tilbrakt mange timer sammen med i klasserommet. Om jeg ikke tar helt feil, var det fra 5.klasse, når Hamrebakkegjengen ble tvunget sammen med Sentrumsgjengen i Neset,  til vi sluttet ungdomsskolen i 10. klasse (rett meg om detaljene er feil!).

Men nok om det, her kommer poenget mitt; Kim Andrè dukket plutselig opp i selveste Sydney! Vi fikk en kveld til å "catche up" etter over halvannet år siden sist. Kvelden ble selvfølgelig brukt, som alle andre kvindøler ville brukt den, på en pub til pub runde. Vi fikk prøvd ut et par puber, et par øl/drinker og avsluttet kvelden på en irsk pub som kjørte Reagge night. Hadde en knallmorro kveld, syntes det var digg å kunne snakke norsk (og rent kvindølsk) og så morsomt å treffe noen fra bygda igjen! Litt savn etter god bygda er det jo her nede.

Utenom norsk kvelden, fikk jeg en gøyal svensk ettermiddag i dag! På den belgiske har det begynt en svensk jente, Sheler, som hadde oppdaget Ikea på et av handlesentrene uti en av suburbene. Meg, Kahina og Sheler fant ut at vi måttejo på Ikea å spise svenske kjøttbullar! Vi tok toget, selv om ikke det var helt lett siden Sheler bare tok en 40$ taxitur ut sist, og etter litt bomtur og "stupid tourists" skrevet i panna på alle tre jenter, kom vi endelig frem til himmelen - IKEA. Alle 3, ivrige og sultne, havnet rett på cafèen, bestilte oss kjøttbullar, tok masse bilder (jeg hadde selvfølgelig ikke batteri...) og til slutt handlet vi noen småting og spiste pølser med ketchup og sennep (helt utrolig at det enda var plass til mer). Morsom svensk ettermiddag!

Ellers har jeg fått meg ny frisyre! Som sist jeg var her nede, ble jeg stoppet på hovedgata og ble tilbudt en time hos en 5 stjerners frisørsalong, denne gangen var det Christopher Hanna salongen. Siden jeg trengte å friske opp håret allikevel, tok jeg godt imot tilbudet og fikk meg i går  pannelugg (igjen), før det bar avsted til den belgiske for å jobbe på halvpris musselkvelden som er veldig populært. Frisyren gikk ikke ubemerket hen. Gutta på kjøkkenet plystret på meg hver gang jeg gikk forbi og en av bartenderne spurte om jeg hadde tenkt å prøve meg på hovedrollen i "Sound of music" (med pannelugg og flette ser jeg faktisk litt ut som hovedrollen, haha). Men jeg er godt fornøyd med å ha pannelugg igjen, og syntes alltid det er morro med litt forandring!





Til slutt vil jeg bare si at jeg har med meg kameraet mitt over alt (bare i tilfelle det er noe morsomt å ta bilde av), men den ene dagen jeg valgte å la kameraet mitt ligge igjen hjemme for å gå på jobb hos Nick's, løp det 1000 julenisser (ja, julenisser i full kostyme) forbi i et veldedighetsmaraton sist helg!!!! KJIPT!!!

Movember

Jeg digger guttene her nede i Australia! Når Oktober ble til November, begynte jeg å legge merke til at flere og flere gutter hadde begynt å anlegge bart. Plutselig dukket Sam, som er en av altmuligguttene på Nick's, opp med en fin «liten» Tom Selleck bart. Deretter kom Harry på den belgiske med en skikkelig Chopper bart. Litt fascinert (jeg elsker bart!), måtte jeg forhøre meg om dette fenomenet. Og det viste seg å være en grunn til at guttene nå går rundt med alle slags former for bart. Fra små, beskjedne barter, til overdrevne, morsomme barter er Australia nå inne i Movember tiden. November er måneden for å fremme saken mot Prostata kreft, og guttene som anlegger bart kan sponses for en god sak (enkeltindivider, grupper eller bare generelt) via websiden www.movember.com.au. For et morsomt og originalt tiltak!

Utenom Movember, begynner juledekorasjonene å dukke opp rundt omkring i byen, og jeg gleder meg som en unge til Desember! Selv om jeg ikke kan løpe opp i ganga hjemme og se hva nissen har lagt igjen til meg i mamma sin hjemmelagde kalender, le av Connie og Steinar som ikke klarer å lage pepperkaker (selv om deigen er kjøpt i butikken), spise meg lei på pinnekjøtt før vi er halvveis til julaften og følge med på «The julekalender» eller hva de nå måtte vise på TV2, tror jeg julestemningen skal komme her nede også (selv om nissen sprader rundt i Speedo og nissemor soler seg toppløs på stranda...). Og til min store overraskelse snakket jeg med mamma akkurat idet hun skulle sende en julepakke til meg i posten! Så spennende!!

Ellers lever jeg et hektisk storbyliv, med 45 timers jobbeuker hver uke (ja mamma, jeg skal korte ned på jobbinga), rekker jeg å være sosial innimellom dragene. Jeg har vært på ekte rølpefest hjemme hos Anette og Kiernan, tilbrakt litt tid på stranda (så nå har jeg altså et fint lite bikini skille) og Brad kjøpte snorklemaske til meg så vi kan snorkle i Clovelly. Så nå håper jeg bare på å få brukt den til uka, da jeg har 3 dager fri fra Nick's!

Ellers inntar kvindølen Kim Andrè Sydney uti uka, som jeg gleder meg ihjæl til å treffe!!

YOU'RE FIRED!

Etter 7 års erfaring innenfor mat og servicebransjen, skjedde det utenkelige. JEG FIKK SPARKEN! Nick's Cafè, der jeg jobber, er en liten del av en kjede med "fine-dining" restauranter rundt omkring Darling Harbour. Da Melbourne Cup dagen nærmet seg, som er et stort hesteløp som får hele landet til å stå stille, drikke seg dritings og bruke sinnsykt masse penger, innså en av restaurantene at de hadde for få ansatte, og jeg ble spurt (uten en reel mulighet til å si nei) om å hjelpe dem ut med enkle oppgaver, før jeg skulle på jobb på den belgiske senere på kvelden.
Melbourne Cup dagen kom, og jeg møtte opp tidlig, slik at jeg skulle få tid til å bli oppdatert på hva jobben besto i. Ingen fortalte meg noe som helst, jeg visste ikke hvem jeg skulle henvende meg til og på briefingen fikk alle beskjed om å snakke med Tony om vi hadde noen spørsmål. Jeg endte opp med å løpe med mat (med noen helt sinnsykt tunge tallerkener) og drikke til gjestene, uten å vite bordplasseringer og hva som var "rett etikette" for denne restauranten. Ved et tilfelle måtte jeg spørre Tony om jeg kunne fjerne noe fra et bord (som skulle brukes til dessert), noe sjefen min oppdaget og kjeftet på meg og ga meg klar beskjed om at jeg skulle drite i å snakke med Tony. 3 timer ut i serveringen, kom en av sjefene bort til meg og gav meg en tallerken med reker og ga meg beskjed om å si til Tony at denne var sendt ut feil og at det skulle være kamskjell i stedet. Uten å tenke på forbudet jeg tidligere hadde fått fra øverste sjef, gikk jeg bort til Tony (som håndterte alt av matleveringen) for å si ifra om dette. Sjefen oppdaget jo selvfølgelig dette, pirket meg på skuldra og ga meg beskjed om at jeg kastet bort tiden deres, han ville ikke se meg mer og at jeg kunne bare dra hjem!
Da sjokket og irritasjonen over måten jeg ble behandlet på traff meg i garderoben presset selvfølgelig tårene seg frem. Men det varte ikke så lenge, for mens jeg skiftet kom en engelsk fyr inn som også hadde fått sparken! Vi lo litt av hele situasjonen og fant ut at det eneste vi kunne gjøre var å gå på pub, ta en drink og se på hesteløpet som beleilig nok begynte om en halvtime.

En blakk engelsk fyr trøster seg med en øl

Jeg trøstet meg med et par drinker, sandwich, kake og kaffe. Tok kanskje litt av, men jeg syntes veeeeldig synd på meg selv :-)

Etter et par timer med en morsom engelsk backpacker, som syntes det var ganske komisk å få sparken fra sin første jobb i Australia (noe jeg må si meg enig i), gikk jeg videre for å trøste meg med kaffe og kake med Annelues, før jeg begynte jobb igjen på den belgiske (som er mye mer avslappet). Heldig som jeg er, fikk jeg lov til å gå tidlig for å møte opp med vennene fra den belgiske, som var ute på puben rett ved siden av. Selv etter nederlaget med å bli sendt hjem fra jobb, endte Melbourne Cup dagen med å bli en kjempe morsom dag! Jeg har jo enda jobben på cafèen og på den belgiske (det var mer synd på den engelske fyren, som ikke hadde noe jobb å gå tilbake til), så jeg tar det ikke så veldig tungt at en "stuck up" rasshål av en sjef, fra en restaurant jeg egentlig ikke ville jobbe i, sendte meg hjem et par timer tidligere.

En kan jo ikke være lei seg med en gjeng som dette?!

Summer in the city

Har endelig fått igjen pusten etter 40 minutters Skyping med mor, der samtalen for det meste går i "Åsså he eg jort det! Åsså va eg der og der! Åsså, haha, ja det va så flaut! Åsså du, bare ein ting te...". Etter en travel 46 timers jobbeuke, i tillegg til et sosialt liv, fikk jeg endelig tid til å snakke med mor igjen på Skype. Og heldig som jeg er, har jeg en mor som gladelig ordner opp når jeg savner klærne mine hjemme og gjerne vil ha tilsendt litt av garderoben min ned her. Mor løper gladelig ned til rommet mitt for å hente opp et utvalg av klær som hun kan vise meg på webkameraet for godkjennelse til å sende ned. "Ååååh, jaaaah, den savner jeg sååå", "Ååååh jah! Den kjolen hadde jeg glemt at jeg hadde!", "Nei mamma da, ikke den rosa kjolen.. Husker du ikke den kjolen som jeg kjøpte i Italia vet du?(Ja, det begynner å bli 2 år siden jeg var der..)". Men mor ordner opp hun og jeg gleder meg masse til å få tilsendt et lite utvalg av kjolegarderoben min!

Ellers har dagene gått i 100 siden jeg kom tilbake fra ferien min oppe i Gold Coast. Dersom man regner fra sist lørdag til denne søndagen, har jeg jobbet 60 timer til sammen på Nick's og Heritage. Jobben på Nick's går kjempegreit nå, jeg trives veldig der og har ordnet meg 5 faste skift i uken, der jeg får fri en helgedag og en hverdag i uken. Og på den belgiske har jeg fått tillit som servitør og hadde min første store seksjon i går kveld. Og det må sies at jeg satte ny personlig rekord da jeg fikk 50 (!) Dollar i tips fra et bord med 6 sjarmerende eldre mannfolk! Alt jeg trengte å gjøre var å kysse dem på kinnet når de gikk for kvelden. Lett!

Utenom jobb, har jeg allikevel rukket masse denne uken også! Tirsdag var jeg på Salsanight med noen venner fra den belgiske. Vel, jeg kan vel egentlig ikke skryte på meg det, siden jeg endte med å forlate lokalet etter 5-10 minutter.. Salsadansing er visstnok ikke min greie. Lokalet var overfylt med dresskledde menn og flotte damer, alle (og da mener jeg alle) kunne danse salsa og jeg ble kjempe ukomfortabel (siden jeg aldri har danset salsa) og endte med å ta et glass vin på den belgiske istedenfor. Men, kvelden ble nå allikevel morsom. Jeg fikk en god unnskyldning til å ta på meg en  kjole, jeg fikk litt kvalitetstid sammen med Bob, en av koreanerne jeg bor med, og bartenderne på den belgiske er alltid morsomme.

Lørdags formiddag våknet jeg opp til solskinn og en bleik nordmann hoppet opp av sengen, tok på seg bikinien og avtalte med Nikki og Kelly fra den belgiske å møtes ved Shelley beach i Manly. Jeg tok taxi til ferja ved Circular Quay og møtte Nathan, en engelsk fyr fra jobb som også skulle på stranda. Vi ble en liten gjeng fra Heritage på stranda og jeg fikk prøve snorkling for første gang! Hadde aldri trodd at det skulle være min greie, men det var det tydeligvis og jeg har nå store planer om innkjøp av egen snorklemaske ut i neste uke.

work & TRAVEL

Queensland, Gold Coast, Surfer's Paradise = FERIE! Etter noen travle uker med dobbelt opp på Nick's og den belgiske, hadde jeg plutselig fri i 2 hele dager og da Brad inviterte meg til å komme opp et par dager til Surfer's Paradise (som ligger lenger oppi nord), trengte jeg ikke tenke meg om så veldig mange ganger før jeg bestilte billetter opp til Australias svar på Syden.

For første gang i mitt omreiste liv tok jeg avsted på et fly UTEN (merk dere dette!) bagasje. KLM baggen ble selvfølgelig med og en nykjøpt leopardmønstret bag, fullstappet med alt det viktigste; sminke, bikinier, Jimmy Choo skoene og 4 kjoler (jeg skulle jo tross alt være der i 2 hele dager..).

Utsikten fra hotellrommet

Digg med strandlivet!

Svæææært hotellrom

Meter maids; Jente i bikini som går rundt å putter penger i parkometere slik at bileierne ikke får parkeringsbot! Turistattraksjon i seg selv det der

Hotellet var knallfint og enormt, egen balkong med utsikt over byen og man kunne skimte stranda, egen stue og kjøkken (ikke at jeg planla å lage mat etter at jeg arrangerte en litt uheldig tacoaften for Annelues i sist uke) og alt var bare skikkelig flott. Dagene ble tilbrakt på stranda og vi var ute å spiste på en Tepanyaki restaurant, der man blir plassert ved et bord rundt kjøkkenet og kikker på mens kokken tilbereder maten du har bestilt, mens han trikser med kjøkkenutstyr og lager løkvulkaner osv. med en lettere imponert nordmann som tilskuer. Det som ikke var så kult var selve spisingen. Så kjepphøy som jeg er, tror jeg jo at jeg er et naturtalent i å spise med pinner, noe en sjarmerende flekkete kjole senere motbeviste når vi reiste oss for å gå videre...

På lørdag fikk jeg en liten time hjemme i leiligheten (der jeg hadde store planer om å pakke ut, men endte med å tømme alt på gulvet, for så å ligge i senga å høre på podcasten av Misjonen på Ipoden min), før jeg nok en gang travet av sted på jobb på den belgiske. Der jeg forresten plutselig har blitt tiltrodd min egen seksjon oppe i 2.etasje, der jeg kan styre for meg selv akkurat som det måtte passe meg og jeg må si at jeg stortrives med det!
Søndagsmorgen var det opp tidlig for å jobbe på Nick's (som jeg elsker, etter at sjefen min, tragisk nok, ble deportert tilbake til Kina!). Rett etter jobb ble jeg plutselig bedt i bursdagsselskap og endte helga med å bowle, laser tagge og spise kinamat med en morsom gjeng fra jobb!

The Midnight Special

Jeg begynner liksågodt med det beste først (selv om det ikke er bloggfaglig korrekt av meg)! Jeg har vært på Creedence Clearwater Revisited!! Noe som vil si en hel kveld med CCR sanger, der 2 av bandmedlemmene fra det originale CCR (trommisen og bassisten) er med. Etter en supertravel uke med løping fra den ene jobben til den andre, i tillegg til å være sosial i mellom dragene, tok jeg meg et par velfortjente vinglass med Annelues på søndag, før jeg gikk på konserten som var rett nedforbi der jeg bor. Men som den "last minute girlen" jeg er, måtte jeg bli med Annelues tilbake til hostelet for å skrive ut billettene og løpe tilbake til Sydney Entertainment centre. Jeg hadde sitteplass midt i hallen, men de var visst helt bakerst, så lyden var ikke optimal, men det gjorde ingenting. Det morsomme med hele konserten var at jeg ble sittende mellom 2 russere som var mer opptatt av å drikke øl og tørrprate (høyt) enn å følge med på musikken og et 50+ kjærestepar med kikkert som var mer opptatt av å kikke stygt på de to fulle russerne som pratet i vei gjennom hele konserten. Når russerne reiste seg for å hente mer drikke (alle satt med kryssede fingre om at de ville gå sin vei og aldri komme igjen...), reiste 50+ paret seg og applauderte russerne for at de gikk sin vei! Underholdende var det og  jeg var veldig fornøyd med å høre CCR spille alle de gamle geniale sangene; Suzie Q, Born on the Bayou, I heard it through the grapevine osv. Det eneste som manglet, som jeg satt å ventet på hele kvelden siden det er min absolutte FAVORITTSANG, var I put a spell on you... Men hadde en topp kveld og flott avslutning på en travel uke! Neste konsert tror jeg blir Gorillaz i November, som jeg så reklame for etter konserten.

Utenom en fantastisk musikkopplevelse, har jeg dratt Brad med på en tragisk kino (noe som har ført til at jeg har mistet overtaket mitt etter den uheldige Pirhana 3D episoden...). Jeg ville se en skrekkfilm for en gang skyld og etter å ha sett reklame for Buried med Ryan Renolds, tenkte jeg at den så jo kjempegod ut! MEN NEI... Hele filmen består av en tungtpustende Ryan Renolds inni en kiste, mens han ringer ambassader, FBI, terrorister, eks kjæreste, sinna bestevenninne av eks kjæreste, senil mor osv. Vi gikk etter 45 minutter (eneste grunnen til at vi holdt ut såpass lenge var fordi vi hadde stor popcorn og Maltesers, og et lite håp om at kanskje den ble bedre).

Idag har meg og Anette vært på cafè og sjekket ut den Internasjonale Matfestivalen som foregår i Hyde Park disse ukene. Der fikk jeg endelig smake Dumplings (som jeg skulle ha smakt på i Kina, men som jeg bare ikke gjorde) og endte opp med å kjøpe tyrkisk pita, da dumplings ikke var så kjempegodt (egentlig var det litt ekkelt..).

I morgen jobber jeg dobbelt, først 9-4 på Nick's, deretter 6 til i 11 tiden på den belgiske, for så å reise på ferie i et par dager da jeg plutselig fikk fri! Turen går til Gold Coast, der jeg møter Brad som allerede er der oppe på ferie.

Eat, Pray, Love

Julia Roberts er jo bare fantastisk! Jeg og 3 av jentene fra den belgiske øl kafèen fant ut at vi trengte en jentekveld utenom jobb, og hva er da mer naturlig enn å se chick flicken over alle chick flicker som for tiden vises på kino? Eat, pray, love, som utspiller seg i Italia, India og på Bali, er virkelig en kanonbra film som kan anbefales til alle chick flick elskere og reiseentusiaster der ute (ja, jeg har tydeligvis tatt på meg rollen som filmkritiker på mine Sydney dager).

Utenom min ukentlige filmanmeldelse har jeg fått en del ekstra jobb på den belgiske øl kafèen! Etter å ha blitt kompis med èn av de 4 sjefene der, gikk jeg fra 2 skift til 4 skift denne uken og 5 skift i neste uke, noe jeg er veldig fornøyd med. Stemningen på den Belgiske kafèen er god og èn av guttene bak kjøkkenet har nettopp spurt meg om min hånd i ekteskap og ga meg en papir ring som bevis på sin kjærlighet for meg, samtidig som han samme kveld tømte eddik i brusen min (til hele kjøkkenets store fornøyelse etter at jeg tok 3 store slurker før jeg merket det!). Tror kanskje jeg kommer til å levere ringen tilbake (når jeg får eddiksmaken ut av munnen)...

Jobben på Nick's begynner å bli bedre. Jeg  hadde 3 skift denne uken som gikk smertefritt (siden sjefen ikke var til stede tro?) og jeg har til og med blitt venner med de som jobber der og skal på middag med 2 av jentene i kveld. Også på Nick's har jeg fått ekstra skift, så som mor sier, jeg har uansett ikke fritidsproblemer her nede.

Fredagskveld, en av de få fredagskveldene jeg har fri, gikk jeg ut med Anette (nordmannen jeg ble kjent med gjennom Facebook)! Vi startet med et ekte norsk "forspiel" i leiligheten min, for så å gå videre til Scary Canary og til slutt Retro Bristol Arms Hotel (eller hva det nå heter der). Vi avsluttet kvelden på MacDonalds, der jeg helt tilfeldig traff en kompis fra den belgiske øl kafèen i køen. Anette måtte rekke bussen hjem, så jeg endte opp med å stikke med han og kompisen til en annen bar før jeg tok kvelden.

Lørdag jobbet jeg dobbelt. Først på Nick's, deretter på Heritage, der jeg klarte å snike meg unna litt tidlig, så jeg kunne møte Brad og kompisene hans på Retro. Retro baren er skikkelig bra og i andre etasje spiller de typiske klassikere som Nutbush City, Dirty Dancing sanger, Grease mixer og til og med AHA suser gjennom gangene fra tid til annen. Så som dere skjønner er det ei shakeglad jente som har vanskeligheter med å sitte stille. Noe som går hardt utover Brad, da han som regel er den som blir tvungen til å holde meg med selskap ute på dansegulvet (jeg kan jo ikke danse alene liksom!).  

Idag kom Brad bort i lunsjpausen sin, etter at jeg hadde overtalt ham til å smake på leverposteien som pappa har sendt til meg fra Norge. Da jeg forklarte at det ville være uhøflig og kulturelt ufølsomt å ikke smake på typisk norsk mat, gav han endelig etter for presset. En skeptisk (og kanskje litt redd?) Australiener tok en smakebit av ei grovbrød skive med leverpostei og reaksjonen var hysterisk morsom! Reaksjonen var ganske lik min, når jeg smakte Vegemite for første gang hos Miffy i Melbourne, og det må sies at det er så mye gøyere å være på den andre siden! En lattermild nordmann lo så hun ristet og tårene sprutet, mens en rådvill australiener gikk rundt i stua og brakk seg. Neste gang ville han ha norsk sjokolade...

Commotion

Så sitter jeg her på min første "Public Holiday" i Australia, og som rett og bør på en "Public Holiday", er jeg bare litt fyllesyk etter en kveld på byen med noen venner fra jobb (det er litt som natta til 1.Mai hjemme, bare de har 1.Mai ganske mange ganger i året!). Jeg skulle egentlig vært på min første BBQ på ei strand på Manly idag, sammen med de jeg jobber med på den belgiske restauranten, men siden værgudene har bestemt seg for å slå seg vrang, ble det ikke noe av denne gangen.

Jeg begynte gårsdagen på treningsstudioet vi har gratis (!) tilgang til i nabobygget, og så bar det avsted til jobb på den belgiske restauranten (som går under navnet Heritage). Jeg klarte å lure meg til en fritime midt i skiftet, slik at jeg kunne se min første australske fotballkamp som de viste på storskjerm! Og som en ballsport entusiast må det sies at jeg syntes denne sporten er ganske interessant (man blir utrolig lett engasjert av en eller annen grunn) og det gjør meg absolutt ingenting at gutta er beinharde og bøffe som fy, spiller i minimale shorts (gjerne med Speedos under) og flere av gutta er dekket med tatoveringer. Konklusjon; dette er min type sport!

Fritiden min blir brukt på å løpe (jeg har endelig kommet tilbake til mine gamle treningsvaner) og runden går ned Darling Harbour, langs havna til Operahuset, gjennom The Domain og Hyde Park og jeg bruker noen timer i det nyoppdagede treningsstudioet når motivasjonen er litt laber og værgudene arbeider imot meg.
Ellers har jeg kommet i kontakt med 3 norske jenter, forholdsvis Østlandet, som jeg møtte over en kopp kaffe på Gloria Jean på tirsdag. Det var kjempe koselig og litt merkelig å prate norsk på kafè igjen, men hadde det veldig gøy og jeg skal møte Anette igjen i kveld.

OBS OBS! På et eller annet tidspunkt måtte det jo komme. Her kommer det første (og forhåpentligvis eneste) negative avsnitt i bloggen min. En må jo alltid ha noe å klage over, og Nick's kafè på Darling Harbour er dermed et lett bytte. Jeg klikker ikke med sjefen min, de ansatte snakker ikke med meg (unntatt sjefens sønn som er som de fleste Australienere - hyggelig og pratsom) selv om jeg gang på gang prøver å engasjere i en samtale (men de har ingen problemer med å snakke seg imellom) og det såkalte "systemet" deres på kjøkkenet er ganske fraværende, slik at feil lett blir gjort og måten det blir håndtert på irriterer meg grønt. Men, det er gode penger, nærme leiligheten og snakk om totalt 10 timer i uka, så det er ingen problem å holde tunga inne de få timene det er snakk om, og det blir nok helt sikkert bedre etter hvert (som den evige optimisten jeg er).

Jeg fikk halvannen times gøyal Skypedate med Lise på lørdag! Jeg syntes det var flott å kunne fjase og prate med min tidligere reisekompanjong igjen og synes godt hun kan legge sine 200% studier, Kiwi jobben og alt annet den travle jenta der styrer med, på "hold" knappen en måned og komme å besøke meg her nede! TENK, BARE TENK SÅ GØY DET HADDE VÆRT LISE?! Jeg anbefaler deg å oppsøke noen eldre damer i Markens, kanskje de kan overtale deg?

Siden jeg som regel bruker sangtitler fra min utrolig kule ipod, har jeg nå begynt å legge til sangene fra Youtube i tittelene. Så om du ikke vet hvilken sang jeg har brukt (eller om du bare syntes den er så ufattelig kul at du bare må høre den igjen), kan du enkelt og greit trykke på tittelen på innlegget så dukker sangen opp på youtube :-)

Down on the corner

Jeg har 4 stikkord til dere: CCR, Nick's, Coogee Beach og håndball. Dette var uke 5 kort fortalt om livet mitt i Sydney!

Først og fremst vil jeg skryte av at jeg har brukt den første lønnslippen min på en billett til å se Creedence Clearwater Revisited (Cook og Clifford fra det opprinnelige bandet spiller gamle CCR sanger) i Oktober. De skal spille i Sydney Entertainment Centre og sammen med kanskje 1000 mennesker i sin beste alder gleder jeg meg ihjæl! Når jeg snakket med far på Skype ante jeg et lite hint av sjalusi når jeg meddelte nyheten, men til det er det bare èn ting å si - styr båten din i min retning, jeg spanderer konsertbilletten din pappa!

For det andre har jeg nok en gang fått meg jobb rett ned ved Darling Harbour, 10 minutter fra hvor jeg bor (in your face jobdeskmann, som sa jeg aldri kom til å få meg noe jobb her i Sydney)! Etter at jeg lot Brad få kikke på CV'en min tok han ansvar å fikset den opp, slik at den nå ser ut som en CV skal se ut (og alle grammatikk feil er rettet på) og printet til og med ut kopier til meg slik at jeg kunne strø dem rundt i Sydneys jobbmarked. På vei hjem fra et dagskift på Heritage stoppet jeg innom et par cafèer og leverte CV'en min inn bare for morro skyld. Etter tips fra Jana, den slovakiske jenta jeg deler rom med, stoppet jeg innom Nick's Cafè på Darling Harbour og leverte inn CV'en min. Telefonen ringte med gladmelding en time senere, jeg kunne komme på prøve dagen etterpå.
Prøven gikk tydeligvis greit, for nå jobber jeg hver lørdag og søndagsmorgen på Nick's Cafè, som er en frokostcafè med mye turister (jeg venter ennå på å treffe noen nordmenn, da det er lite av dem rundt her).

På fredag var jeg på Coastal Walk med Brad fra Coogee til Bronte (jeg har tidligere bare vært fra Bondi til Tamarama, der jeg brukte å jogge i mine au-pair dager). Coastal walk er vistnok en stor turistgreie her i Australia og består enkelt og greit av å gå fra en strand til en annen. Vi stoppet for å spise lunsj ved Bronte, der vi ble bestevenner med Tess, en sjarmerende, leken hund som var veldig interessert i sjømat mixen vi hadde kjøpt oss. Men vennskapet varte ikke så lenge... Så fort all maten var spist opp, løp Tess tilbake til eierne sine og enset oss ikke en gang da vi gikk forbi den et øyeblikk senere. Resten av helgen ble satt av til jobbing på Heritage og Nick's.

Men, jeg er vel aldri så travel at jeg ikke rekker å være litt patriot og se på håndballjentene. Jeg kjøpte meg TV2 Sumo for å kunne følge jentene i World Cup i opptak (siden jeg er i utlandet får jeg bare se det i opptak), så jeg fikk med meg kampen mellom Norge-Danmark (nok en gang vant vi over danskene!), litt av Norge-Russland og selvfølgelig finalen mellom Norge - Romania. Tror kanskje Koreanerne lurte litt på hva jeg egentlig holdt på med i dag tidlig når jeg så finalen og ikke klarer å holde munnen igjen. "HVA?!", "JAAAA!", "NEEEEEI!" "STRAFFE FOR POKKER!" er noen av de milde strofene som gjallet i stua i dag tidlig når Norge tok sølv i World Cup. Litt skuffet over at vi ikke tok gullet, men stresser ikke for vi ordner gull til EM i Desember!

I dag fikk jeg mail av Kim Andrè på Facebook. Han stikker en tur til Sydney for å delta i en Longboard (?) konkurranse og kommer 23.November. Gleder meg til å treffe kvindølen!

Whole lotta love

Etter en travel uke med mye jobbing på Heritage Belgian Beer Cafè og andre festligheter, slår jeg meg endelig ned i senga (som er ufattelig hard!) med en kopp te, slik at jeg kan roe meg litt ned og benytter med det samme sjansen til å blogge om uka som har passert (siden jeg aldri kan gjøre ingenting).

For det første vil jeg holde dere oppdatert på at sårene fra sist uke (etter klomsa her brant seg på en kopp med kokende tevann) endelig begynner å lappe seg sammen til å bli 2 fine rosa (med litt brunt i) merker på brystet og man kan nesten ikke se merkene på halsen lenger. Etter jeg hadde brukt feil krem i 2 dager og merket at sårene egentlig så litt stygge ut, gikk jeg inn til et apotek som geleidet meg på rett spor igjen. Bortsett fra en liten betennelse i det ene såret, tror jeg det blir fint igjen i neste uke (optimisten). Så det var ukas helseoppdatering.

Jobbmessig går det veldig greit. I går hadde jeg min første dag som servitør (endelig kan jeg slippe å springe for den sinna franske kokken som sa "fuck off" til meg denne uken...) og fikk min egen bordseksjon for kvelden. Og jeg fant ut på fredag at jeg hadde fått min første lønning i sist uke, på min australske konto. Så nå betaler jeg altså skatt til den australske stat og er veldig stolt over å ha tjent mine første 300 dollar! Lurer på hva jeg skal bruke dem på..?

Jeg gikk jo selvfølgelig på shopping med Anneluis!

Så over til bloggtittelen og ukas store, store høydepunkt! På torsdag tok jeg turen over til Newtown og Enmore Theatre for å få med meg en del av Fringe Festivalen og showet Whole lotta love - Led Zeppelin celebration. Iført min oppklipte Led Zeppelin t-skjorte som jeg kjøpte i Chiang Mai, hadde jeg sitteplass på balkongen og god utsikt når flere kjente australske musikere (som jeg selvfølgelig aldri har hørt om) entret scenen og fremførte noen av de beste sangene fra Led Zeppelin. Selv om jeg ble litt skuffet over min favorittsang A fool in the rain, var konserten kjempebra, stemningen var topp  og en fornøyd jente kunne ta toget hjem igjen til Pyrmont, der jeg for tiden bor (i 9.etasje og ikke 12. som jeg skrøt av sist).

På fredag hadde vi avskjedsfest til Anneluis, ei jente fra Holland som jeg har tilbrakt mesteparten av tiden min med siden jeg kom til Sydney. Hun reiser en tur til vestkysten for å kikke seg litt rundt etter endt engelsk kurs, men kommer heldigvis tilbake i November. Så nå er jeg altså på jakt etter ei ny venninne... Men la meg gjøre det klart: ikke en ny bestevenninne, fordi det er Hilde Åmot det ;-)

Meg og Anneluis' daglige gjøremål er å gå på Cafè

GRATULERER til min flotte søster Hilde og mitt kjære søskenbarn Charlotte med giftemål 04.09 og 11.09!!! Til lykke til dere begge to, håper dere hadde 2 flotte bryllup og gleder meg i hjæl til å se bilder :-)

The girl who played with... Hot tea

Jeg utroper meg selv til ukas kløne her på hostelet... På torsdag møtte jeg Brad til lunsj ved Darling Harbour (som forresten er overfylt av skumle, ekle "killer" måker som er ute etter å ta meg...) og siden det begynte å regne i det han måtte tilbake på jobb, fant jeg ut at jeg skulle rigge meg med en kopp te og lese The girl who played with fire i dagligrommet før jeg skulle på jobb. Problemet er bare at mellom kjøkkenet og dagligrommet skiller det 2 etasjer, og siden jeg ennå holder på med prosjekt "få fin fu, ta trappa", må jeg jo gå opp disse etasjene med en overfylt kopp med kokende tevann. Dette er vanligvis ikke et stort problem, ettersom jeg har gått i trapper hele livet mitt (det er lett liksom), men akkurat i dag gikk jeg litt i min egen verden og plutselig var trappa 3 steg lenger enn den normalt pleier å være! Ja, jeg falt OPP trappa med tekoppen i hånda og sølte det kokende vannet over hele halsen og brystet, mens teposen landet så beleilig på handa mi (noe en forbauset Cecilie ikke merket før hun begynte å plukke opp den knuste tekoppen).

Etter 45 minutt på fellesbadet iført BH og dongeribukser (jeg måtte rive av meg toppen og bruke den til å kjøle ned det brente område) måtte jeg jo bare ringe mamma (for det er hva man burde gjøre når kriser oppstår). Klokka var jo bare halv 5 på morgenen hjemme i Norge, hun er sikkert oppe..? Etter en rolig, småhulkende samtale som gikk i "Mamma, jeg har brent meg, men det går greit altså", "det går greit, det gjør bare veldig vondt altså", "Tror du jeg burde bli hjemme fra jobb tro?", gikk jeg ned til resepsjonen, som var veldig hjelpsomme. De sendte meg videre til legesenteret rett oppi gata for behandling og 2 indiske sykepleiere plasserte meg i en sykeseng  med noen isposer og der ble jeg  liggende i halvannen time før legen kom å kikket på meg (bare for å si at jeg måtte ligge i 40 minutt til med isposen).

Etter 3 timer på legesenteret og 120 dollar senere (85 dollar for å få legen til å kikke på det og resten på salver og bandasjer) var jeg bandasjert fra bryst til ansikt med forskrekkede pasienter som tilskuere. Jeg måtte ringe jobben å fortelle hva som hadde hendt og er egentlig sykemeldt over helga, men går på jobb nå i kveld for det om. Sårene har grodd ganske fint, og jeg trenger ikke bandasje helt opp til ansiktet lenger, så det ser ikke så dramatisk ut lenger, selv om jeg har noen veldig interessante blemmer på brystet og et flott rødt brannmerke som går på skrå nedover halsen. Håper det går bort i løpet av helgen... Så hva er moralen spør du kanskje? Vel, slik det ser ut vil jeg si at prosjekt "få fin fu, ta trappa" blir lagt på is, fra nå av tar jeg bare heisen!

Ellers har jeg fått et sted å bo! På mandag ringte jeg på en leilighet som ligger 2 minutt fra Darling Harbour, som ligger rett ned forbi hostelet jeg bor på, for å høre om jeg kunne komme å kikke på leiligheten jeg fant på internett. Den var nettopp lagt ut, så jeg var den første som ringte og fikk lov å komme med en gang. Meg og Annalois gikk ned til den kinesiske hage og møtte Bob, en koselig liten koreaner som skulle vise oss leiligheten. Leiligheten var i 12.etasje i en boligblokk og går over 2 etasjer med 4 soverom, stort kjøkken, spisebord og stue, balkong, 3 bad og gratis internett. Jeg deler rom med ei jente fra Slovakia og det er billigere enn å bo på hostelet her. Jeg deler leiligheten med 7 andre, mesteparten fra Korea, men så lenge leiligheten er såpass stor tror jeg det skal gå greit (og jeg deler jo allerede rom med 8 personer her på hostelet og kjøkken med alle sammen, så det blir jo en forbedring i forhold til det)! Jeg flytter inn på mandag og er kjempespent! 

Ellers har jeg vært på kino denne uken. Brad lurte meg med på den dårligste filmen jeg noensinne har sett! Pirhana 3D - den ultimate guttefilmen med blod, gørr og halvnakne jenter "gone wild". Hvis du kan unngå å se den, unngå det! Jeg vil heller anbefale den nye med Drew Barrymore - Going the Distance som jeg så med Annalois og Chris.

Brad; If you're checking out my blog, you owe me a chick flick and a big popcorn. Pirhana 3D SUCKED! ;-P

Work it out

Sånn, nå har jeg fullført min første uke som servitør i en travel Belgisk øl Cafè! Prøvetimen på mandag gikk greit, selv om jeg klarte å miste et glass med cider mellom 2 bord (uten å treffe en neste kunde!) og sliter litt med å lære meg bordplasseringer, menyen og ikke minst navnene på alle sammen som jobber der, vil de altså ha meg der en stund fremover.
Restauranten spesialiserer seg på blåskjell, og hver onsdag har de halv pris på alle typer blåskjell (ja, det er visst mange måter å tilbrede blåskjell på..!), noe som betyr at denne dagen er travel og blåskjell flyr alle veier. Hva mer naturlig enn å hoppe rett i det etter prøvetimen min (på 3 timer)? Første arbeidsdag ble onsdag og jeg kom fort inn i det meste da jeg ikke hadde så mye annet valg enn nettopp det. Til å begynne med springer jeg med mat og rydder av bordene, noe jeg er veldig komfortabel med (for de av dere som husker meg fra gatekjøkkenet på Lunden; selvfølgelig sier jeg "håper det smaker" her også, bare på engelsk). Da kvelden er over, har restauranten en flott ordning med øl og vin til alle som har vært på skift, noe som gjør den nye jobben min veldig sosial!

Før jobb på onsdag var jeg på øl trening! Siden jeg jobber i en belgisk øl cafè, må jeg jo kunne noe om øl. Så vi fikk en gjennomgang med noen av ølslagene vi selger, historien bak (for all øl har visstnok en historie) og til slutt fikk vi smake på øl! Og ENDELIG, etter mange måneders leting, har jeg funnet en øl jeg liker!!! Øl med bringebærsmak er nå min nye favoritt!!

Så nå når jobben er i boks og jeg vet jeg trives der, er det neste på agendaen min å finne en plass å bo. Noe som er et litt større problem enn å skaffe en jobb visstnok. Siden AIFS ikke hjelper meg, vel, de ga meg 4 nettsider jeg kunne kikke på (som om ikke jeg kunne funnet dem selv, om jeg hadde googlet det...), har jeg prøvd å finne noe på egen hånd. Jeg har registrert meg over alt, skrevet mange 100 mail og ikke funnet et eneste sted å bo... Men, stresser ikke så mye ennå, liker meg på hostelet og henger en del med Annalois fra Holland og Chris fra Canada. I dag var vi å spiste Sushi!

Jetlag er for pingler...

Så var jeg da endelig tilbake i storbyen Sydney! Men, en gang måtte jo bli den første - jeg har blitt bitt av noe jeg trodde bare var en pinglete unnskyldning for å få sove litt lenger etter ferie... Folkens, jeg har lidd av JETLAG i mange dager! Dette har jeg da altså ikke opplevd før, så jeg opplever litt motstridende følelser angående dette merklige fenomenet. Sist jeg reiste i over 30 timer, da jeg kom hjem til Norge, kom jeg inn i døgnrytmen med en gang. Sto til og med opp tidlig dagen etterpå for å gå opp til varden (der jeg tok ny rekord! Mamma hadde kanskje rett at det var adrenalinet som slo inn...). Men denne gangen var jeg altså helt knekt.. De to dagene med rolsing hjalp nok heller ikke på saken.

Jeg kom på Base hostelet tirsdags morgen, da med 37 timers reisetid lagt bak meg. Jeg var så heldig og fikk en seng med en gang, og siden hun i resepsjonen var svensk booket hun meg inn på et 6 sengs rom. Når jeg kom inn på rommet, var det en engelsk gutt der som jeg snakket litt med (jeg var jo nesten ikke trøtt en gang). Vi vekslet noen ord og jeg klarte jo selvfølgelig å få frem det faktum at jeg bare skulle legge meg nedpå et par timer, så var jeg klar til og gå ned på Scary Canary (hostelbaren) på kvelden. Jeg la meg nedpå, og våknet 3 dager etterpå...

Dette flotte bilde tok jeg søndags morgen i gangen utenfor rommet mitt på Base Hostelet!

Få unntak var det da. På onsdag var jeg ute på en halvannen times (ja, jeg gikk meg vill...) løpe/gåtur grytidlig på morgenen, sov resten av dagen før jeg traff Brad på kvelden (en jeg ble kjent med sist gang jeg var her). Torsdagen sto jeg opp i 9 tiden (selv om jeg hadde vært våken fra kl. 5) for å møte med jobbkontoret som skal hjelpe meg med å skaffe jobb og et sted å bo. Fikk jeg hjelp der? Nei... Han som skulle hjelpe meg med å skaffe jobb, mente at siden jeg ikke hadde erfaring fra bar, var det så og si umulig for meg å skaffe meg noe som helst da konkurransen er så sterk her i byen. Han mente at det var mye bedre om jeg bare flyttet ut av byen til outbacken (der det er minimalt med folk) og fikk meg jobb der.

Da jeg nettopp har tilbrakt 2 måneder i ei lita bygd, og er veldig fascinert av bylivet, frister det lite på dette tidspunktet å tilbringe 3 måneder i et folketomt område (men utelukker det ikke om noen måneder). Så hva gjør Cecilie når noen sier at jeg bare skal gi opp? Jeg symter jo selvfølgelig litt til mamma først, men så, så tar jeg like gjerne saken i egne hender.

På lørdag bestemte jeg meg, litt klein etter en veldig morsom kveld på Scary Canary, for å bare gå nedover en gate og levere inn CV'en min et par steder for å se hvilken respons jeg fikk. Som en litt halvnervøs utlending gikk jeg ned en litt avsides gate mot operahuset, der første forsøk ble på en koselig engelsk pub. Jeg ble umiddelbart venn med en av pubens gjengangere (han sa det ikke høyt, men en ser vel gjerne slikt), jeg lærte han å si "du er pen" på norsk (han spurte, det var ikke mitt førstevalg) og sjefen der var kjempekoselig og tok i mot CV'en min, selv om ikke han hadde noe ledig for øyeblikket. Når jeg samlet meg mot til å gå inn på en litt penere restaurant/bar, tok også de meg vel i mot og var veldig hyggelige (de var veldig vant til at folk kom innom med CV'en sin).

Da jeg gjerne var fornøyd med meg selv etter to forsøk og var ganske nærme operahuset allikevel, bestemte jeg meg for at dette fikk holde for dagen. Men i det jeg skulle gå gjennom en litt avsides gate på vei mot operahuset (og de morsomme gateartistene) gikk jeg forbi en belgisk øl cafè. Jeg gikk forbi, men angret og gikk i stedet inn bare for å se. Stedet var perfekt! En kjempekoselig, litt stor restaurant og bar, med god musikk og flott dekor. Sjefen der (som har fransk aksent) satte seg ned med meg og gikk i gjennom CV'en, mens vi snakket. Han lo godt av at skriften var så liten at han nesten ikke kunne lese det (men antok at det som sto der var bra) og "vips", så skulle jeg komme mandags ettermiddag på prøve!

Så nå er det full skjerpings frem til da, menyen som jeg fant på internett skal studeres og jeg må oversette de ordene jeg aldri har hørt før (hvem visste at purre heter leek på engelsk, utenom deg Lise?) og nervene må roes før den store dagen!

Satt ved operaen når et fly plutselig begynte å lage dette :-)