Jeg har 4 stikkord til dere: CCR, Nick's, Coogee Beach og håndball. Dette var uke 5 kort fortalt om livet mitt i Sydney!
Først og fremst vil jeg skryte av at jeg har brukt den første lønnslippen min på en billett til å se Creedence Clearwater Revisited (Cook og Clifford fra det opprinnelige bandet spiller gamle CCR sanger) i Oktober. De skal spille i Sydney Entertainment Centre og sammen med kanskje 1000 mennesker i sin beste alder gleder jeg meg ihjæl! Når jeg snakket med far på Skype ante jeg et lite hint av sjalusi når jeg meddelte nyheten, men til det er det bare èn ting å si - styr båten din i min retning, jeg spanderer konsertbilletten din pappa!
For det andre har jeg nok en gang fått meg jobb rett ned ved Darling Harbour, 10 minutter fra hvor jeg bor (in your face jobdeskmann, som sa jeg aldri kom til å få meg noe jobb her i Sydney)! Etter at jeg lot Brad få kikke på CV'en min tok han ansvar å fikset den opp, slik at den nå ser ut som en CV skal se ut (og alle grammatikk feil er rettet på) og printet til og med ut kopier til meg slik at jeg kunne strø dem rundt i Sydneys jobbmarked. På vei hjem fra et dagskift på Heritage stoppet jeg innom et par cafèer og leverte CV'en min inn bare for morro skyld. Etter tips fra Jana, den slovakiske jenta jeg deler rom med, stoppet jeg innom Nick's Cafè på Darling Harbour og leverte inn CV'en min. Telefonen ringte med gladmelding en time senere, jeg kunne komme på prøve dagen etterpå.
Prøven gikk tydeligvis greit, for nå jobber jeg hver lørdag og søndagsmorgen på Nick's Cafè, som er en frokostcafè med mye turister (jeg venter ennå på å treffe noen nordmenn, da det er lite av dem rundt her).
På fredag var jeg på Coastal Walk med Brad fra Coogee til Bronte (jeg har tidligere bare vært fra Bondi til Tamarama, der jeg brukte å jogge i mine au-pair dager). Coastal walk er vistnok en stor turistgreie her i Australia og består enkelt og greit av å gå fra en strand til en annen. Vi stoppet for å spise lunsj ved Bronte, der vi ble bestevenner med Tess, en sjarmerende, leken hund som var veldig interessert i sjømat mixen vi hadde kjøpt oss. Men vennskapet varte ikke så lenge... Så fort all maten var spist opp, løp Tess tilbake til eierne sine og enset oss ikke en gang da vi gikk forbi den et øyeblikk senere. Resten av helgen ble satt av til jobbing på Heritage og Nick's.
Men, jeg er vel aldri så travel at jeg ikke rekker å være litt patriot og se på håndballjentene. Jeg kjøpte meg TV2 Sumo for å kunne følge jentene i World Cup i opptak (siden jeg er i utlandet får jeg bare se det i opptak), så jeg fikk med meg kampen mellom Norge-Danmark (nok en gang vant vi over danskene!), litt av Norge-Russland og selvfølgelig finalen mellom Norge - Romania. Tror kanskje Koreanerne lurte litt på hva jeg egentlig holdt på med i dag tidlig når jeg så finalen og ikke klarer å holde munnen igjen. "HVA?!", "JAAAA!", "NEEEEEI!" "STRAFFE FOR POKKER!" er noen av de milde strofene som gjallet i stua i dag tidlig når Norge tok sølv i World Cup. Litt skuffet over at vi ikke tok gullet, men stresser ikke for vi ordner gull til EM i Desember!
I dag fikk jeg mail av Kim Andrè på Facebook. Han stikker en tur til Sydney for å delta i en Longboard (?) konkurranse og kommer 23.November. Gleder meg til å treffe kvindølen!
mandag 27. september 2010
søndag 19. september 2010
Whole lotta love
Etter en travel uke med mye jobbing på Heritage Belgian Beer Cafè og andre festligheter, slår jeg meg endelig ned i senga (som er ufattelig hard!) med en kopp te, slik at jeg kan roe meg litt ned og benytter med det samme sjansen til å blogge om uka som har passert (siden jeg aldri kan gjøre ingenting).
For det første vil jeg holde dere oppdatert på at sårene fra sist uke (etter klomsa her brant seg på en kopp med kokende tevann) endelig begynner å lappe seg sammen til å bli 2 fine rosa (med litt brunt i) merker på brystet og man kan nesten ikke se merkene på halsen lenger. Etter jeg hadde brukt feil krem i 2 dager og merket at sårene egentlig så litt stygge ut, gikk jeg inn til et apotek som geleidet meg på rett spor igjen. Bortsett fra en liten betennelse i det ene såret, tror jeg det blir fint igjen i neste uke (optimisten). Så det var ukas helseoppdatering.
Jobbmessig går det veldig greit. I går hadde jeg min første dag som servitør (endelig kan jeg slippe å springe for den sinna franske kokken som sa "fuck off" til meg denne uken...) og fikk min egen bordseksjon for kvelden. Og jeg fant ut på fredag at jeg hadde fått min første lønning i sist uke, på min australske konto. Så nå betaler jeg altså skatt til den australske stat og er veldig stolt over å ha tjent mine første 300 dollar! Lurer på hva jeg skal bruke dem på..?
Så over til bloggtittelen og ukas store, store høydepunkt! På torsdag tok jeg turen over til Newtown og Enmore Theatre for å få med meg en del av Fringe Festivalen og showet Whole lotta love - Led Zeppelin celebration. Iført min oppklipte Led Zeppelin t-skjorte som jeg kjøpte i Chiang Mai, hadde jeg sitteplass på balkongen og god utsikt når flere kjente australske musikere (som jeg selvfølgelig aldri har hørt om) entret scenen og fremførte noen av de beste sangene fra Led Zeppelin. Selv om jeg ble litt skuffet over min favorittsang A fool in the rain, var konserten kjempebra, stemningen var topp og en fornøyd jente kunne ta toget hjem igjen til Pyrmont, der jeg for tiden bor (i 9.etasje og ikke 12. som jeg skrøt av sist).
På fredag hadde vi avskjedsfest til Anneluis, ei jente fra Holland som jeg har tilbrakt mesteparten av tiden min med siden jeg kom til Sydney. Hun reiser en tur til vestkysten for å kikke seg litt rundt etter endt engelsk kurs, men kommer heldigvis tilbake i November. Så nå er jeg altså på jakt etter ei ny venninne... Men la meg gjøre det klart: ikke en ny bestevenninne, fordi det er Hilde Åmot det ;-)
GRATULERER til min flotte søster Hilde og mitt kjære søskenbarn Charlotte med giftemål 04.09 og 11.09!!! Til lykke til dere begge to, håper dere hadde 2 flotte bryllup og gleder meg i hjæl til å se bilder :-)
For det første vil jeg holde dere oppdatert på at sårene fra sist uke (etter klomsa her brant seg på en kopp med kokende tevann) endelig begynner å lappe seg sammen til å bli 2 fine rosa (med litt brunt i) merker på brystet og man kan nesten ikke se merkene på halsen lenger. Etter jeg hadde brukt feil krem i 2 dager og merket at sårene egentlig så litt stygge ut, gikk jeg inn til et apotek som geleidet meg på rett spor igjen. Bortsett fra en liten betennelse i det ene såret, tror jeg det blir fint igjen i neste uke (optimisten). Så det var ukas helseoppdatering.
Jobbmessig går det veldig greit. I går hadde jeg min første dag som servitør (endelig kan jeg slippe å springe for den sinna franske kokken som sa "fuck off" til meg denne uken...) og fikk min egen bordseksjon for kvelden. Og jeg fant ut på fredag at jeg hadde fått min første lønning i sist uke, på min australske konto. Så nå betaler jeg altså skatt til den australske stat og er veldig stolt over å ha tjent mine første 300 dollar! Lurer på hva jeg skal bruke dem på..?
 |
| Jeg gikk jo selvfølgelig på shopping med Anneluis! |
På fredag hadde vi avskjedsfest til Anneluis, ei jente fra Holland som jeg har tilbrakt mesteparten av tiden min med siden jeg kom til Sydney. Hun reiser en tur til vestkysten for å kikke seg litt rundt etter endt engelsk kurs, men kommer heldigvis tilbake i November. Så nå er jeg altså på jakt etter ei ny venninne... Men la meg gjøre det klart: ikke en ny bestevenninne, fordi det er Hilde Åmot det ;-)
 |
| Meg og Anneluis' daglige gjøremål er å gå på Cafè |
GRATULERER til min flotte søster Hilde og mitt kjære søskenbarn Charlotte med giftemål 04.09 og 11.09!!! Til lykke til dere begge to, håper dere hadde 2 flotte bryllup og gleder meg i hjæl til å se bilder :-)
lørdag 11. september 2010
The girl who played with... Hot tea
Jeg utroper meg selv til ukas kløne her på hostelet... På torsdag møtte jeg Brad til lunsj ved Darling Harbour (som forresten er overfylt av skumle, ekle "killer" måker som er ute etter å ta meg...) og siden det begynte å regne i det han måtte tilbake på jobb, fant jeg ut at jeg skulle rigge meg med en kopp te og lese The girl who played with fire i dagligrommet før jeg skulle på jobb. Problemet er bare at mellom kjøkkenet og dagligrommet skiller det 2 etasjer, og siden jeg ennå holder på med prosjekt "få fin fu, ta trappa", må jeg jo gå opp disse etasjene med en overfylt kopp med kokende tevann. Dette er vanligvis ikke et stort problem, ettersom jeg har gått i trapper hele livet mitt (det er lett liksom), men akkurat i dag gikk jeg litt i min egen verden og plutselig var trappa 3 steg lenger enn den normalt pleier å være! Ja, jeg falt OPP trappa med tekoppen i hånda og sølte det kokende vannet over hele halsen og brystet, mens teposen landet så beleilig på handa mi (noe en forbauset Cecilie ikke merket før hun begynte å plukke opp den knuste tekoppen).
Etter 45 minutt på fellesbadet iført BH og dongeribukser (jeg måtte rive av meg toppen og bruke den til å kjøle ned det brente område) måtte jeg jo bare ringe mamma (for det er hva man burde gjøre når kriser oppstår). Klokka var jo bare halv 5 på morgenen hjemme i Norge, hun er sikkert oppe..? Etter en rolig, småhulkende samtale som gikk i "Mamma, jeg har brent meg, men det går greit altså", "det går greit, det gjør bare veldig vondt altså", "Tror du jeg burde bli hjemme fra jobb tro?", gikk jeg ned til resepsjonen, som var veldig hjelpsomme. De sendte meg videre til legesenteret rett oppi gata for behandling og 2 indiske sykepleiere plasserte meg i en sykeseng med noen isposer og der ble jeg liggende i halvannen time før legen kom å kikket på meg (bare for å si at jeg måtte ligge i 40 minutt til med isposen).
Etter 3 timer på legesenteret og 120 dollar senere (85 dollar for å få legen til å kikke på det og resten på salver og bandasjer) var jeg bandasjert fra bryst til ansikt med forskrekkede pasienter som tilskuere. Jeg måtte ringe jobben å fortelle hva som hadde hendt og er egentlig sykemeldt over helga, men går på jobb nå i kveld for det om. Sårene har grodd ganske fint, og jeg trenger ikke bandasje helt opp til ansiktet lenger, så det ser ikke så dramatisk ut lenger, selv om jeg har noen veldig interessante blemmer på brystet og et flott rødt brannmerke som går på skrå nedover halsen. Håper det går bort i løpet av helgen... Så hva er moralen spør du kanskje? Vel, slik det ser ut vil jeg si at prosjekt "få fin fu, ta trappa" blir lagt på is, fra nå av tar jeg bare heisen!
Ellers har jeg vært på kino denne uken. Brad lurte meg med på den dårligste filmen jeg noensinne har sett! Pirhana 3D - den ultimate guttefilmen med blod, gørr og halvnakne jenter "gone wild". Hvis du kan unngå å se den, unngå det! Jeg vil heller anbefale den nye med Drew Barrymore - Going the Distance som jeg så med Annalois og Chris.
Brad; If you're checking out my blog, you owe me a chick flick and a big popcorn. Pirhana 3D SUCKED! ;-P
Etter 45 minutt på fellesbadet iført BH og dongeribukser (jeg måtte rive av meg toppen og bruke den til å kjøle ned det brente område) måtte jeg jo bare ringe mamma (for det er hva man burde gjøre når kriser oppstår). Klokka var jo bare halv 5 på morgenen hjemme i Norge, hun er sikkert oppe..? Etter en rolig, småhulkende samtale som gikk i "Mamma, jeg har brent meg, men det går greit altså", "det går greit, det gjør bare veldig vondt altså", "Tror du jeg burde bli hjemme fra jobb tro?", gikk jeg ned til resepsjonen, som var veldig hjelpsomme. De sendte meg videre til legesenteret rett oppi gata for behandling og 2 indiske sykepleiere plasserte meg i en sykeseng med noen isposer og der ble jeg liggende i halvannen time før legen kom å kikket på meg (bare for å si at jeg måtte ligge i 40 minutt til med isposen).
Etter 3 timer på legesenteret og 120 dollar senere (85 dollar for å få legen til å kikke på det og resten på salver og bandasjer) var jeg bandasjert fra bryst til ansikt med forskrekkede pasienter som tilskuere. Jeg måtte ringe jobben å fortelle hva som hadde hendt og er egentlig sykemeldt over helga, men går på jobb nå i kveld for det om. Sårene har grodd ganske fint, og jeg trenger ikke bandasje helt opp til ansiktet lenger, så det ser ikke så dramatisk ut lenger, selv om jeg har noen veldig interessante blemmer på brystet og et flott rødt brannmerke som går på skrå nedover halsen. Håper det går bort i løpet av helgen... Så hva er moralen spør du kanskje? Vel, slik det ser ut vil jeg si at prosjekt "få fin fu, ta trappa" blir lagt på is, fra nå av tar jeg bare heisen!
Ellers har jeg fått et sted å bo! På mandag ringte jeg på en leilighet som ligger 2 minutt fra Darling Harbour, som ligger rett ned forbi hostelet jeg bor på, for å høre om jeg kunne komme å kikke på leiligheten jeg fant på internett. Den var nettopp lagt ut, så jeg var den første som ringte og fikk lov å komme med en gang. Meg og Annalois gikk ned til den kinesiske hage og møtte Bob, en koselig liten koreaner som skulle vise oss leiligheten. Leiligheten var i 12.etasje i en boligblokk og går over 2 etasjer med 4 soverom, stort kjøkken, spisebord og stue, balkong, 3 bad og gratis internett. Jeg deler rom med ei jente fra Slovakia og det er billigere enn å bo på hostelet her. Jeg deler leiligheten med 7 andre, mesteparten fra Korea, men så lenge leiligheten er såpass stor tror jeg det skal gå greit (og jeg deler jo allerede rom med 8 personer her på hostelet og kjøkken med alle sammen, så det blir jo en forbedring i forhold til det)! Jeg flytter inn på mandag og er kjempespent!
Ellers har jeg vært på kino denne uken. Brad lurte meg med på den dårligste filmen jeg noensinne har sett! Pirhana 3D - den ultimate guttefilmen med blod, gørr og halvnakne jenter "gone wild". Hvis du kan unngå å se den, unngå det! Jeg vil heller anbefale den nye med Drew Barrymore - Going the Distance som jeg så med Annalois og Chris.
Brad; If you're checking out my blog, you owe me a chick flick and a big popcorn. Pirhana 3D SUCKED! ;-P
mandag 6. september 2010
Work it out
Sånn, nå har jeg fullført min første uke som servitør i en travel Belgisk øl Cafè! Prøvetimen på mandag gikk greit, selv om jeg klarte å miste et glass med cider mellom 2 bord (uten å treffe en neste kunde!) og sliter litt med å lære meg bordplasseringer, menyen og ikke minst navnene på alle sammen som jobber der, vil de altså ha meg der en stund fremover.
Restauranten spesialiserer seg på blåskjell, og hver onsdag har de halv pris på alle typer blåskjell (ja, det er visst mange måter å tilbrede blåskjell på..!), noe som betyr at denne dagen er travel og blåskjell flyr alle veier. Hva mer naturlig enn å hoppe rett i det etter prøvetimen min (på 3 timer)? Første arbeidsdag ble onsdag og jeg kom fort inn i det meste da jeg ikke hadde så mye annet valg enn nettopp det. Til å begynne med springer jeg med mat og rydder av bordene, noe jeg er veldig komfortabel med (for de av dere som husker meg fra gatekjøkkenet på Lunden; selvfølgelig sier jeg "håper det smaker" her også, bare på engelsk). Da kvelden er over, har restauranten en flott ordning med øl og vin til alle som har vært på skift, noe som gjør den nye jobben min veldig sosial!
Før jobb på onsdag var jeg på øl trening! Siden jeg jobber i en belgisk øl cafè, må jeg jo kunne noe om øl. Så vi fikk en gjennomgang med noen av ølslagene vi selger, historien bak (for all øl har visstnok en historie) og til slutt fikk vi smake på øl! Og ENDELIG, etter mange måneders leting, har jeg funnet en øl jeg liker!!! Øl med bringebærsmak er nå min nye favoritt!!
Så nå når jobben er i boks og jeg vet jeg trives der, er det neste på agendaen min å finne en plass å bo. Noe som er et litt større problem enn å skaffe en jobb visstnok. Siden AIFS ikke hjelper meg, vel, de ga meg 4 nettsider jeg kunne kikke på (som om ikke jeg kunne funnet dem selv, om jeg hadde googlet det...), har jeg prøvd å finne noe på egen hånd. Jeg har registrert meg over alt, skrevet mange 100 mail og ikke funnet et eneste sted å bo... Men, stresser ikke så mye ennå, liker meg på hostelet og henger en del med Annalois fra Holland og Chris fra Canada. I dag var vi å spiste Sushi!
Restauranten spesialiserer seg på blåskjell, og hver onsdag har de halv pris på alle typer blåskjell (ja, det er visst mange måter å tilbrede blåskjell på..!), noe som betyr at denne dagen er travel og blåskjell flyr alle veier. Hva mer naturlig enn å hoppe rett i det etter prøvetimen min (på 3 timer)? Første arbeidsdag ble onsdag og jeg kom fort inn i det meste da jeg ikke hadde så mye annet valg enn nettopp det. Til å begynne med springer jeg med mat og rydder av bordene, noe jeg er veldig komfortabel med (for de av dere som husker meg fra gatekjøkkenet på Lunden; selvfølgelig sier jeg "håper det smaker" her også, bare på engelsk). Da kvelden er over, har restauranten en flott ordning med øl og vin til alle som har vært på skift, noe som gjør den nye jobben min veldig sosial!
Før jobb på onsdag var jeg på øl trening! Siden jeg jobber i en belgisk øl cafè, må jeg jo kunne noe om øl. Så vi fikk en gjennomgang med noen av ølslagene vi selger, historien bak (for all øl har visstnok en historie) og til slutt fikk vi smake på øl! Og ENDELIG, etter mange måneders leting, har jeg funnet en øl jeg liker!!! Øl med bringebærsmak er nå min nye favoritt!!
Så nå når jobben er i boks og jeg vet jeg trives der, er det neste på agendaen min å finne en plass å bo. Noe som er et litt større problem enn å skaffe en jobb visstnok. Siden AIFS ikke hjelper meg, vel, de ga meg 4 nettsider jeg kunne kikke på (som om ikke jeg kunne funnet dem selv, om jeg hadde googlet det...), har jeg prøvd å finne noe på egen hånd. Jeg har registrert meg over alt, skrevet mange 100 mail og ikke funnet et eneste sted å bo... Men, stresser ikke så mye ennå, liker meg på hostelet og henger en del med Annalois fra Holland og Chris fra Canada. I dag var vi å spiste Sushi!
Abonner på:
Innlegg (Atom)