YOU'RE FIRED!

Etter 7 års erfaring innenfor mat og servicebransjen, skjedde det utenkelige. JEG FIKK SPARKEN! Nick's Cafè, der jeg jobber, er en liten del av en kjede med "fine-dining" restauranter rundt omkring Darling Harbour. Da Melbourne Cup dagen nærmet seg, som er et stort hesteløp som får hele landet til å stå stille, drikke seg dritings og bruke sinnsykt masse penger, innså en av restaurantene at de hadde for få ansatte, og jeg ble spurt (uten en reel mulighet til å si nei) om å hjelpe dem ut med enkle oppgaver, før jeg skulle på jobb på den belgiske senere på kvelden.
Melbourne Cup dagen kom, og jeg møtte opp tidlig, slik at jeg skulle få tid til å bli oppdatert på hva jobben besto i. Ingen fortalte meg noe som helst, jeg visste ikke hvem jeg skulle henvende meg til og på briefingen fikk alle beskjed om å snakke med Tony om vi hadde noen spørsmål. Jeg endte opp med å løpe med mat (med noen helt sinnsykt tunge tallerkener) og drikke til gjestene, uten å vite bordplasseringer og hva som var "rett etikette" for denne restauranten. Ved et tilfelle måtte jeg spørre Tony om jeg kunne fjerne noe fra et bord (som skulle brukes til dessert), noe sjefen min oppdaget og kjeftet på meg og ga meg klar beskjed om at jeg skulle drite i å snakke med Tony. 3 timer ut i serveringen, kom en av sjefene bort til meg og gav meg en tallerken med reker og ga meg beskjed om å si til Tony at denne var sendt ut feil og at det skulle være kamskjell i stedet. Uten å tenke på forbudet jeg tidligere hadde fått fra øverste sjef, gikk jeg bort til Tony (som håndterte alt av matleveringen) for å si ifra om dette. Sjefen oppdaget jo selvfølgelig dette, pirket meg på skuldra og ga meg beskjed om at jeg kastet bort tiden deres, han ville ikke se meg mer og at jeg kunne bare dra hjem!
Da sjokket og irritasjonen over måten jeg ble behandlet på traff meg i garderoben presset selvfølgelig tårene seg frem. Men det varte ikke så lenge, for mens jeg skiftet kom en engelsk fyr inn som også hadde fått sparken! Vi lo litt av hele situasjonen og fant ut at det eneste vi kunne gjøre var å gå på pub, ta en drink og se på hesteløpet som beleilig nok begynte om en halvtime.

En blakk engelsk fyr trøster seg med en øl

Jeg trøstet meg med et par drinker, sandwich, kake og kaffe. Tok kanskje litt av, men jeg syntes veeeeldig synd på meg selv :-)

Etter et par timer med en morsom engelsk backpacker, som syntes det var ganske komisk å få sparken fra sin første jobb i Australia (noe jeg må si meg enig i), gikk jeg videre for å trøste meg med kaffe og kake med Annelues, før jeg begynte jobb igjen på den belgiske (som er mye mer avslappet). Heldig som jeg er, fikk jeg lov til å gå tidlig for å møte opp med vennene fra den belgiske, som var ute på puben rett ved siden av. Selv etter nederlaget med å bli sendt hjem fra jobb, endte Melbourne Cup dagen med å bli en kjempe morsom dag! Jeg har jo enda jobben på cafèen og på den belgiske (det var mer synd på den engelske fyren, som ikke hadde noe jobb å gå tilbake til), så jeg tar det ikke så veldig tungt at en "stuck up" rasshål av en sjef, fra en restaurant jeg egentlig ikke ville jobbe i, sendte meg hjem et par timer tidligere.

En kan jo ikke være lei seg med en gjeng som dette?!