Commotion

Så sitter jeg her på min første "Public Holiday" i Australia, og som rett og bør på en "Public Holiday", er jeg bare litt fyllesyk etter en kveld på byen med noen venner fra jobb (det er litt som natta til 1.Mai hjemme, bare de har 1.Mai ganske mange ganger i året!). Jeg skulle egentlig vært på min første BBQ på ei strand på Manly idag, sammen med de jeg jobber med på den belgiske restauranten, men siden værgudene har bestemt seg for å slå seg vrang, ble det ikke noe av denne gangen.

Jeg begynte gårsdagen på treningsstudioet vi har gratis (!) tilgang til i nabobygget, og så bar det avsted til jobb på den belgiske restauranten (som går under navnet Heritage). Jeg klarte å lure meg til en fritime midt i skiftet, slik at jeg kunne se min første australske fotballkamp som de viste på storskjerm! Og som en ballsport entusiast må det sies at jeg syntes denne sporten er ganske interessant (man blir utrolig lett engasjert av en eller annen grunn) og det gjør meg absolutt ingenting at gutta er beinharde og bøffe som fy, spiller i minimale shorts (gjerne med Speedos under) og flere av gutta er dekket med tatoveringer. Konklusjon; dette er min type sport!

Fritiden min blir brukt på å løpe (jeg har endelig kommet tilbake til mine gamle treningsvaner) og runden går ned Darling Harbour, langs havna til Operahuset, gjennom The Domain og Hyde Park og jeg bruker noen timer i det nyoppdagede treningsstudioet når motivasjonen er litt laber og værgudene arbeider imot meg.
Ellers har jeg kommet i kontakt med 3 norske jenter, forholdsvis Østlandet, som jeg møtte over en kopp kaffe på Gloria Jean på tirsdag. Det var kjempe koselig og litt merkelig å prate norsk på kafè igjen, men hadde det veldig gøy og jeg skal møte Anette igjen i kveld.

OBS OBS! På et eller annet tidspunkt måtte det jo komme. Her kommer det første (og forhåpentligvis eneste) negative avsnitt i bloggen min. En må jo alltid ha noe å klage over, og Nick's kafè på Darling Harbour er dermed et lett bytte. Jeg klikker ikke med sjefen min, de ansatte snakker ikke med meg (unntatt sjefens sønn som er som de fleste Australienere - hyggelig og pratsom) selv om jeg gang på gang prøver å engasjere i en samtale (men de har ingen problemer med å snakke seg imellom) og det såkalte "systemet" deres på kjøkkenet er ganske fraværende, slik at feil lett blir gjort og måten det blir håndtert på irriterer meg grønt. Men, det er gode penger, nærme leiligheten og snakk om totalt 10 timer i uka, så det er ingen problem å holde tunga inne de få timene det er snakk om, og det blir nok helt sikkert bedre etter hvert (som den evige optimisten jeg er).

Jeg fikk halvannen times gøyal Skypedate med Lise på lørdag! Jeg syntes det var flott å kunne fjase og prate med min tidligere reisekompanjong igjen og synes godt hun kan legge sine 200% studier, Kiwi jobben og alt annet den travle jenta der styrer med, på "hold" knappen en måned og komme å besøke meg her nede! TENK, BARE TENK SÅ GØY DET HADDE VÆRT LISE?! Jeg anbefaler deg å oppsøke noen eldre damer i Markens, kanskje de kan overtale deg?

Siden jeg som regel bruker sangtitler fra min utrolig kule ipod, har jeg nå begynt å legge til sangene fra Youtube i tittelene. Så om du ikke vet hvilken sang jeg har brukt (eller om du bare syntes den er så ufattelig kul at du bare må høre den igjen), kan du enkelt og greit trykke på tittelen på innlegget så dukker sangen opp på youtube :-)