Eat, Pray, Love

Julia Roberts er jo bare fantastisk! Jeg og 3 av jentene fra den belgiske øl kafèen fant ut at vi trengte en jentekveld utenom jobb, og hva er da mer naturlig enn å se chick flicken over alle chick flicker som for tiden vises på kino? Eat, pray, love, som utspiller seg i Italia, India og på Bali, er virkelig en kanonbra film som kan anbefales til alle chick flick elskere og reiseentusiaster der ute (ja, jeg har tydeligvis tatt på meg rollen som filmkritiker på mine Sydney dager).

Utenom min ukentlige filmanmeldelse har jeg fått en del ekstra jobb på den belgiske øl kafèen! Etter å ha blitt kompis med èn av de 4 sjefene der, gikk jeg fra 2 skift til 4 skift denne uken og 5 skift i neste uke, noe jeg er veldig fornøyd med. Stemningen på den Belgiske kafèen er god og èn av guttene bak kjøkkenet har nettopp spurt meg om min hånd i ekteskap og ga meg en papir ring som bevis på sin kjærlighet for meg, samtidig som han samme kveld tømte eddik i brusen min (til hele kjøkkenets store fornøyelse etter at jeg tok 3 store slurker før jeg merket det!). Tror kanskje jeg kommer til å levere ringen tilbake (når jeg får eddiksmaken ut av munnen)...

Jobben på Nick's begynner å bli bedre. Jeg  hadde 3 skift denne uken som gikk smertefritt (siden sjefen ikke var til stede tro?) og jeg har til og med blitt venner med de som jobber der og skal på middag med 2 av jentene i kveld. Også på Nick's har jeg fått ekstra skift, så som mor sier, jeg har uansett ikke fritidsproblemer her nede.

Fredagskveld, en av de få fredagskveldene jeg har fri, gikk jeg ut med Anette (nordmannen jeg ble kjent med gjennom Facebook)! Vi startet med et ekte norsk "forspiel" i leiligheten min, for så å gå videre til Scary Canary og til slutt Retro Bristol Arms Hotel (eller hva det nå heter der). Vi avsluttet kvelden på MacDonalds, der jeg helt tilfeldig traff en kompis fra den belgiske øl kafèen i køen. Anette måtte rekke bussen hjem, så jeg endte opp med å stikke med han og kompisen til en annen bar før jeg tok kvelden.

Lørdag jobbet jeg dobbelt. Først på Nick's, deretter på Heritage, der jeg klarte å snike meg unna litt tidlig, så jeg kunne møte Brad og kompisene hans på Retro. Retro baren er skikkelig bra og i andre etasje spiller de typiske klassikere som Nutbush City, Dirty Dancing sanger, Grease mixer og til og med AHA suser gjennom gangene fra tid til annen. Så som dere skjønner er det ei shakeglad jente som har vanskeligheter med å sitte stille. Noe som går hardt utover Brad, da han som regel er den som blir tvungen til å holde meg med selskap ute på dansegulvet (jeg kan jo ikke danse alene liksom!).  

Idag kom Brad bort i lunsjpausen sin, etter at jeg hadde overtalt ham til å smake på leverposteien som pappa har sendt til meg fra Norge. Da jeg forklarte at det ville være uhøflig og kulturelt ufølsomt å ikke smake på typisk norsk mat, gav han endelig etter for presset. En skeptisk (og kanskje litt redd?) Australiener tok en smakebit av ei grovbrød skive med leverpostei og reaksjonen var hysterisk morsom! Reaksjonen var ganske lik min, når jeg smakte Vegemite for første gang hos Miffy i Melbourne, og det må sies at det er så mye gøyere å være på den andre siden! En lattermild nordmann lo så hun ristet og tårene sprutet, mens en rådvill australiener gikk rundt i stua og brakk seg. Neste gang ville han ha norsk sjokolade...