Summer in the city

Har endelig fått igjen pusten etter 40 minutters Skyping med mor, der samtalen for det meste går i "Åsså he eg jort det! Åsså va eg der og der! Åsså, haha, ja det va så flaut! Åsså du, bare ein ting te...". Etter en travel 46 timers jobbeuke, i tillegg til et sosialt liv, fikk jeg endelig tid til å snakke med mor igjen på Skype. Og heldig som jeg er, har jeg en mor som gladelig ordner opp når jeg savner klærne mine hjemme og gjerne vil ha tilsendt litt av garderoben min ned her. Mor løper gladelig ned til rommet mitt for å hente opp et utvalg av klær som hun kan vise meg på webkameraet for godkjennelse til å sende ned. "Ååååh, jaaaah, den savner jeg sååå", "Ååååh jah! Den kjolen hadde jeg glemt at jeg hadde!", "Nei mamma da, ikke den rosa kjolen.. Husker du ikke den kjolen som jeg kjøpte i Italia vet du?(Ja, det begynner å bli 2 år siden jeg var der..)". Men mor ordner opp hun og jeg gleder meg masse til å få tilsendt et lite utvalg av kjolegarderoben min!

Ellers har dagene gått i 100 siden jeg kom tilbake fra ferien min oppe i Gold Coast. Dersom man regner fra sist lørdag til denne søndagen, har jeg jobbet 60 timer til sammen på Nick's og Heritage. Jobben på Nick's går kjempegreit nå, jeg trives veldig der og har ordnet meg 5 faste skift i uken, der jeg får fri en helgedag og en hverdag i uken. Og på den belgiske har jeg fått tillit som servitør og hadde min første store seksjon i går kveld. Og det må sies at jeg satte ny personlig rekord da jeg fikk 50 (!) Dollar i tips fra et bord med 6 sjarmerende eldre mannfolk! Alt jeg trengte å gjøre var å kysse dem på kinnet når de gikk for kvelden. Lett!

Utenom jobb, har jeg allikevel rukket masse denne uken også! Tirsdag var jeg på Salsanight med noen venner fra den belgiske. Vel, jeg kan vel egentlig ikke skryte på meg det, siden jeg endte med å forlate lokalet etter 5-10 minutter.. Salsadansing er visstnok ikke min greie. Lokalet var overfylt med dresskledde menn og flotte damer, alle (og da mener jeg alle) kunne danse salsa og jeg ble kjempe ukomfortabel (siden jeg aldri har danset salsa) og endte med å ta et glass vin på den belgiske istedenfor. Men, kvelden ble nå allikevel morsom. Jeg fikk en god unnskyldning til å ta på meg en  kjole, jeg fikk litt kvalitetstid sammen med Bob, en av koreanerne jeg bor med, og bartenderne på den belgiske er alltid morsomme.

Lørdags formiddag våknet jeg opp til solskinn og en bleik nordmann hoppet opp av sengen, tok på seg bikinien og avtalte med Nikki og Kelly fra den belgiske å møtes ved Shelley beach i Manly. Jeg tok taxi til ferja ved Circular Quay og møtte Nathan, en engelsk fyr fra jobb som også skulle på stranda. Vi ble en liten gjeng fra Heritage på stranda og jeg fikk prøve snorkling for første gang! Hadde aldri trodd at det skulle være min greie, men det var det tydeligvis og jeg har nå store planer om innkjøp av egen snorklemaske ut i neste uke.

work & TRAVEL

Queensland, Gold Coast, Surfer's Paradise = FERIE! Etter noen travle uker med dobbelt opp på Nick's og den belgiske, hadde jeg plutselig fri i 2 hele dager og da Brad inviterte meg til å komme opp et par dager til Surfer's Paradise (som ligger lenger oppi nord), trengte jeg ikke tenke meg om så veldig mange ganger før jeg bestilte billetter opp til Australias svar på Syden.

For første gang i mitt omreiste liv tok jeg avsted på et fly UTEN (merk dere dette!) bagasje. KLM baggen ble selvfølgelig med og en nykjøpt leopardmønstret bag, fullstappet med alt det viktigste; sminke, bikinier, Jimmy Choo skoene og 4 kjoler (jeg skulle jo tross alt være der i 2 hele dager..).

Utsikten fra hotellrommet

Digg med strandlivet!

Svæææært hotellrom

Meter maids; Jente i bikini som går rundt å putter penger i parkometere slik at bileierne ikke får parkeringsbot! Turistattraksjon i seg selv det der

Hotellet var knallfint og enormt, egen balkong med utsikt over byen og man kunne skimte stranda, egen stue og kjøkken (ikke at jeg planla å lage mat etter at jeg arrangerte en litt uheldig tacoaften for Annelues i sist uke) og alt var bare skikkelig flott. Dagene ble tilbrakt på stranda og vi var ute å spiste på en Tepanyaki restaurant, der man blir plassert ved et bord rundt kjøkkenet og kikker på mens kokken tilbereder maten du har bestilt, mens han trikser med kjøkkenutstyr og lager løkvulkaner osv. med en lettere imponert nordmann som tilskuer. Det som ikke var så kult var selve spisingen. Så kjepphøy som jeg er, tror jeg jo at jeg er et naturtalent i å spise med pinner, noe en sjarmerende flekkete kjole senere motbeviste når vi reiste oss for å gå videre...

På lørdag fikk jeg en liten time hjemme i leiligheten (der jeg hadde store planer om å pakke ut, men endte med å tømme alt på gulvet, for så å ligge i senga å høre på podcasten av Misjonen på Ipoden min), før jeg nok en gang travet av sted på jobb på den belgiske. Der jeg forresten plutselig har blitt tiltrodd min egen seksjon oppe i 2.etasje, der jeg kan styre for meg selv akkurat som det måtte passe meg og jeg må si at jeg stortrives med det!
Søndagsmorgen var det opp tidlig for å jobbe på Nick's (som jeg elsker, etter at sjefen min, tragisk nok, ble deportert tilbake til Kina!). Rett etter jobb ble jeg plutselig bedt i bursdagsselskap og endte helga med å bowle, laser tagge og spise kinamat med en morsom gjeng fra jobb!

The Midnight Special

Jeg begynner liksågodt med det beste først (selv om det ikke er bloggfaglig korrekt av meg)! Jeg har vært på Creedence Clearwater Revisited!! Noe som vil si en hel kveld med CCR sanger, der 2 av bandmedlemmene fra det originale CCR (trommisen og bassisten) er med. Etter en supertravel uke med løping fra den ene jobben til den andre, i tillegg til å være sosial i mellom dragene, tok jeg meg et par velfortjente vinglass med Annelues på søndag, før jeg gikk på konserten som var rett nedforbi der jeg bor. Men som den "last minute girlen" jeg er, måtte jeg bli med Annelues tilbake til hostelet for å skrive ut billettene og løpe tilbake til Sydney Entertainment centre. Jeg hadde sitteplass midt i hallen, men de var visst helt bakerst, så lyden var ikke optimal, men det gjorde ingenting. Det morsomme med hele konserten var at jeg ble sittende mellom 2 russere som var mer opptatt av å drikke øl og tørrprate (høyt) enn å følge med på musikken og et 50+ kjærestepar med kikkert som var mer opptatt av å kikke stygt på de to fulle russerne som pratet i vei gjennom hele konserten. Når russerne reiste seg for å hente mer drikke (alle satt med kryssede fingre om at de ville gå sin vei og aldri komme igjen...), reiste 50+ paret seg og applauderte russerne for at de gikk sin vei! Underholdende var det og  jeg var veldig fornøyd med å høre CCR spille alle de gamle geniale sangene; Suzie Q, Born on the Bayou, I heard it through the grapevine osv. Det eneste som manglet, som jeg satt å ventet på hele kvelden siden det er min absolutte FAVORITTSANG, var I put a spell on you... Men hadde en topp kveld og flott avslutning på en travel uke! Neste konsert tror jeg blir Gorillaz i November, som jeg så reklame for etter konserten.

Utenom en fantastisk musikkopplevelse, har jeg dratt Brad med på en tragisk kino (noe som har ført til at jeg har mistet overtaket mitt etter den uheldige Pirhana 3D episoden...). Jeg ville se en skrekkfilm for en gang skyld og etter å ha sett reklame for Buried med Ryan Renolds, tenkte jeg at den så jo kjempegod ut! MEN NEI... Hele filmen består av en tungtpustende Ryan Renolds inni en kiste, mens han ringer ambassader, FBI, terrorister, eks kjæreste, sinna bestevenninne av eks kjæreste, senil mor osv. Vi gikk etter 45 minutter (eneste grunnen til at vi holdt ut såpass lenge var fordi vi hadde stor popcorn og Maltesers, og et lite håp om at kanskje den ble bedre).

Idag har meg og Anette vært på cafè og sjekket ut den Internasjonale Matfestivalen som foregår i Hyde Park disse ukene. Der fikk jeg endelig smake Dumplings (som jeg skulle ha smakt på i Kina, men som jeg bare ikke gjorde) og endte opp med å kjøpe tyrkisk pita, da dumplings ikke var så kjempegodt (egentlig var det litt ekkelt..).

I morgen jobber jeg dobbelt, først 9-4 på Nick's, deretter 6 til i 11 tiden på den belgiske, for så å reise på ferie i et par dager da jeg plutselig fikk fri! Turen går til Gold Coast, der jeg møter Brad som allerede er der oppe på ferie.

Eat, Pray, Love

Julia Roberts er jo bare fantastisk! Jeg og 3 av jentene fra den belgiske øl kafèen fant ut at vi trengte en jentekveld utenom jobb, og hva er da mer naturlig enn å se chick flicken over alle chick flicker som for tiden vises på kino? Eat, pray, love, som utspiller seg i Italia, India og på Bali, er virkelig en kanonbra film som kan anbefales til alle chick flick elskere og reiseentusiaster der ute (ja, jeg har tydeligvis tatt på meg rollen som filmkritiker på mine Sydney dager).

Utenom min ukentlige filmanmeldelse har jeg fått en del ekstra jobb på den belgiske øl kafèen! Etter å ha blitt kompis med èn av de 4 sjefene der, gikk jeg fra 2 skift til 4 skift denne uken og 5 skift i neste uke, noe jeg er veldig fornøyd med. Stemningen på den Belgiske kafèen er god og èn av guttene bak kjøkkenet har nettopp spurt meg om min hånd i ekteskap og ga meg en papir ring som bevis på sin kjærlighet for meg, samtidig som han samme kveld tømte eddik i brusen min (til hele kjøkkenets store fornøyelse etter at jeg tok 3 store slurker før jeg merket det!). Tror kanskje jeg kommer til å levere ringen tilbake (når jeg får eddiksmaken ut av munnen)...

Jobben på Nick's begynner å bli bedre. Jeg  hadde 3 skift denne uken som gikk smertefritt (siden sjefen ikke var til stede tro?) og jeg har til og med blitt venner med de som jobber der og skal på middag med 2 av jentene i kveld. Også på Nick's har jeg fått ekstra skift, så som mor sier, jeg har uansett ikke fritidsproblemer her nede.

Fredagskveld, en av de få fredagskveldene jeg har fri, gikk jeg ut med Anette (nordmannen jeg ble kjent med gjennom Facebook)! Vi startet med et ekte norsk "forspiel" i leiligheten min, for så å gå videre til Scary Canary og til slutt Retro Bristol Arms Hotel (eller hva det nå heter der). Vi avsluttet kvelden på MacDonalds, der jeg helt tilfeldig traff en kompis fra den belgiske øl kafèen i køen. Anette måtte rekke bussen hjem, så jeg endte opp med å stikke med han og kompisen til en annen bar før jeg tok kvelden.

Lørdag jobbet jeg dobbelt. Først på Nick's, deretter på Heritage, der jeg klarte å snike meg unna litt tidlig, så jeg kunne møte Brad og kompisene hans på Retro. Retro baren er skikkelig bra og i andre etasje spiller de typiske klassikere som Nutbush City, Dirty Dancing sanger, Grease mixer og til og med AHA suser gjennom gangene fra tid til annen. Så som dere skjønner er det ei shakeglad jente som har vanskeligheter med å sitte stille. Noe som går hardt utover Brad, da han som regel er den som blir tvungen til å holde meg med selskap ute på dansegulvet (jeg kan jo ikke danse alene liksom!).  

Idag kom Brad bort i lunsjpausen sin, etter at jeg hadde overtalt ham til å smake på leverposteien som pappa har sendt til meg fra Norge. Da jeg forklarte at det ville være uhøflig og kulturelt ufølsomt å ikke smake på typisk norsk mat, gav han endelig etter for presset. En skeptisk (og kanskje litt redd?) Australiener tok en smakebit av ei grovbrød skive med leverpostei og reaksjonen var hysterisk morsom! Reaksjonen var ganske lik min, når jeg smakte Vegemite for første gang hos Miffy i Melbourne, og det må sies at det er så mye gøyere å være på den andre siden! En lattermild nordmann lo så hun ristet og tårene sprutet, mens en rådvill australiener gikk rundt i stua og brakk seg. Neste gang ville han ha norsk sjokolade...

Commotion

Så sitter jeg her på min første "Public Holiday" i Australia, og som rett og bør på en "Public Holiday", er jeg bare litt fyllesyk etter en kveld på byen med noen venner fra jobb (det er litt som natta til 1.Mai hjemme, bare de har 1.Mai ganske mange ganger i året!). Jeg skulle egentlig vært på min første BBQ på ei strand på Manly idag, sammen med de jeg jobber med på den belgiske restauranten, men siden værgudene har bestemt seg for å slå seg vrang, ble det ikke noe av denne gangen.

Jeg begynte gårsdagen på treningsstudioet vi har gratis (!) tilgang til i nabobygget, og så bar det avsted til jobb på den belgiske restauranten (som går under navnet Heritage). Jeg klarte å lure meg til en fritime midt i skiftet, slik at jeg kunne se min første australske fotballkamp som de viste på storskjerm! Og som en ballsport entusiast må det sies at jeg syntes denne sporten er ganske interessant (man blir utrolig lett engasjert av en eller annen grunn) og det gjør meg absolutt ingenting at gutta er beinharde og bøffe som fy, spiller i minimale shorts (gjerne med Speedos under) og flere av gutta er dekket med tatoveringer. Konklusjon; dette er min type sport!

Fritiden min blir brukt på å løpe (jeg har endelig kommet tilbake til mine gamle treningsvaner) og runden går ned Darling Harbour, langs havna til Operahuset, gjennom The Domain og Hyde Park og jeg bruker noen timer i det nyoppdagede treningsstudioet når motivasjonen er litt laber og værgudene arbeider imot meg.
Ellers har jeg kommet i kontakt med 3 norske jenter, forholdsvis Østlandet, som jeg møtte over en kopp kaffe på Gloria Jean på tirsdag. Det var kjempe koselig og litt merkelig å prate norsk på kafè igjen, men hadde det veldig gøy og jeg skal møte Anette igjen i kveld.

OBS OBS! På et eller annet tidspunkt måtte det jo komme. Her kommer det første (og forhåpentligvis eneste) negative avsnitt i bloggen min. En må jo alltid ha noe å klage over, og Nick's kafè på Darling Harbour er dermed et lett bytte. Jeg klikker ikke med sjefen min, de ansatte snakker ikke med meg (unntatt sjefens sønn som er som de fleste Australienere - hyggelig og pratsom) selv om jeg gang på gang prøver å engasjere i en samtale (men de har ingen problemer med å snakke seg imellom) og det såkalte "systemet" deres på kjøkkenet er ganske fraværende, slik at feil lett blir gjort og måten det blir håndtert på irriterer meg grønt. Men, det er gode penger, nærme leiligheten og snakk om totalt 10 timer i uka, så det er ingen problem å holde tunga inne de få timene det er snakk om, og det blir nok helt sikkert bedre etter hvert (som den evige optimisten jeg er).

Jeg fikk halvannen times gøyal Skypedate med Lise på lørdag! Jeg syntes det var flott å kunne fjase og prate med min tidligere reisekompanjong igjen og synes godt hun kan legge sine 200% studier, Kiwi jobben og alt annet den travle jenta der styrer med, på "hold" knappen en måned og komme å besøke meg her nede! TENK, BARE TENK SÅ GØY DET HADDE VÆRT LISE?! Jeg anbefaler deg å oppsøke noen eldre damer i Markens, kanskje de kan overtale deg?

Siden jeg som regel bruker sangtitler fra min utrolig kule ipod, har jeg nå begynt å legge til sangene fra Youtube i tittelene. Så om du ikke vet hvilken sang jeg har brukt (eller om du bare syntes den er så ufattelig kul at du bare må høre den igjen), kan du enkelt og greit trykke på tittelen på innlegget så dukker sangen opp på youtube :-)