A funny thing happened...

Hipp hipp hurra!

2011-05-17T21:52:00.000+10:00

Dette er min andre 17.Mai feiring i Sydney! Litt annerledes enn i fjor, da jeg ikke kjente noen (men var så heldig å traff Nina og Rune fra Asia studiene), til å være en norsk jentegjeng som har snakket og planlagt og gledet oss til denne dagen i flere uker nå!

Etter et par timer på den nye jobben min, gikk turen videre til Idas leilighet i Kings Cross for norsk Champagne frokost med Ida, Anette og Linn Beate. Ida hadde dekket på bordet med eggerøre, laks, ferske rundstykker, spekemat, leverpostei og masse godt. Alle hadde med seg litt hver og vi hadde så sinnsykt mye mat.

Norske sanger på Iphonen!

Etter en god frokost og noen champagneflasker senere gikk vi ned til Hyde park for å treffe andre nordmenn og gå i tog! Mange nordmenn hadde møtt opp og de hadde leker for barna når vi kom. Vi ble til og med intervjuet av ei jente fra magasinet til sjømannskirka! Så vi kommer både i nettutgaven og i magasinet!
Til og med Brad og kompisen hans, Daniel, kom bortom en tur i lunsjpausen sin for å ta en kikk på denne samlingen av nordmenn som feirer nasjonaldagen sin på andre siden av jordkloden. Tror de ble litt overrasket over hvor mange som faktisk møtte opp og mest av alt hvor pyntet alle var på nasjonaldagen..!

Ida blir intervjuet

Russen kommer!

Etter toget, som gikk ned Liverpool St., med politi eskorte, stengte veier (til bilistenes ergelse) og jublende nordmenn i tog ned til Darling Harbour, gikk vi på en ute kafè og delte en flaske champagne og fjaste litt mer. På ettermiddagen gikk vi til Sjømannskirken på Manly, der vi fikk pølser, vaffler og saft. Butikken var også åpen, så jeg fikk handlet en kaviar (til 70 norske kroner!), surkål, makrell i tomat til meg og en kvikk lunsj til Brad.

Gratulerer med dagen kjære landsmenn! Håper alle sammen hjemme får en like flott dag som jeg har hatt!

Eastershow and The Royal Randwick Races

2011-04-24T19:34:00.000+10:00

Siden det er påske, tok Brad meg med på mitt første Eastershow her nede i Sydney (som egentlig er en forstørret versjon av Dyreskuet i Lyngdal)! Vi tok toget til Sydney Olympic park og var rundt hele dagen å kikket på alle dyrene, der favoritten var bulldog utstillingen, spesielt når jeg kunne spise "pølse på pinne" imens. De hadde også karuseller, gårdsdyr, masse mat og showbags (forskjellige poser med godteri og andre dille ting)! Morsom dag, men ingen bilder...

Ellers har jeg vært på hesteløp på hesteløpsbanen i Randwick med Catherine, Bessie, Kahina og Ryan (Catherines kjæreste). Vi kledde oss opp i finkjole, hatt, hansker og tippet på hestene som løp. Jeg tapte totalt 15 dollar, jeg er vist ikke den store gambleren, men synes det var morro å se på!

I morgen er det Anzac day, som er til minne om alle som har tjenestegjort i militæret i Australia eller New Zealand. Dette er vist den eneste dagen det er lovlig å tippe på "krone eller mynt", så de har vistnok bord i alle barene her nede i morgen der enn kan gamble på "krone eller mynt". Jeg vet ikke så mye mer om denne dagen annet enn at jeg får dobbelt betalt og skal på stand up show (Steven K Amos) med Cath, Bessie og Ryan (og kanskje spille bort noen penger på "krone eller mynt?").

Jeg har fri hele tirsdagen, så da ska meg og Brad ha Scream marathon! Har fått tak i alle de gamle filmene, og satser på å se kinoen på kvelden (om vi orker!)

Nå har jeg endelig fått meg kamera, så i neste innlegg blir det bilder!

Skulle vært hjemmom!

2011-04-17T00:03:00.000+10:00

Det er merkelig å tenke på at i morgen skulle jeg ha reist hjem til Norge igjen. Hjem til mor, far og Prince (Silvia er ennå i Spania), venner og bygda. Jeg planla det slik at jeg skulle komme igjen til påske, slik at alle er hjemme, Harvest har fullt opplegg og våren er på vei (hører jeg rykter om!). Og med snakk om våren kommer jeg jo også på varden turene mine (og de personlige rekordene som jeg liker å tro jeg slår nesten hver gang)! Trimrommet i leilighetskomplekset mitt er liksom ikke helt det samme...

Og Bessa si ertesuppe med løksaus er også noe som hadde smakt godt på dette tidspunktet. Men heldigvis er jeg så heldig at jeg har Bessie, som sørger for at jeg får litt "familieliv" og hjemmelaget måltider i ny og ne her nede også, så det hjelper jo. Og på mandag tar Brad meg med på "Eastershow", der de har karuseller og masse morro (ja, veldig vag beskrivelse, fordi jeg vet ikke helt hva det er ennå). Så selv om jeg nok en gang feirer en høytid her nede, tror jeg det blir veldig greit! Jeg hører noe snakk om Uni Togaparty i nærmeste fremtid også, så jeg klarer nok alltid å holde meg distrahert, bare i høytiden liksom.

Syntes det er litt trist at mamma er alene denne påsken da... Silvia er i Spania og pappa reiste nettopp ut på sjøen igjen. Så tante Wenche, du sa du las bloggen min sist vi snakket, så hvis du tar mamma med ut en kveld, skal jeg spandere pizza på dere ;-)

Ha en flott påske alle sammen og ny hjemreisedato er 6.Juli om noen lurte på det!

PS. Jeg er for øyeblikket uten kamera, da det kom på avveie når jeg var i bursdagsselskap til Andrea på fredag... Forhåpentligvis fikser jeg et nytt et ganske kjapt (slik at dere ikke glemmer hvordan jeg ser ut liksom)!

High Tea Party

2011-04-11T22:12:00.002+10:00

På søndag inviterte Kahina oss jenter på High Tea bursdagsfest i en liten kafè rundt Redfern området. Jeg var på jobb på morgenen, men tok med meg finkjolen og min røde leppestift slik at jeg bare kunne ta taxi så fort jeg fikk lov til å gå. Jeg var veldig fornøyd med å endelig få kunne bruke min nesten ubrukte svarte og hvite tyllkjole som jeg kjøpte sist gang jeg var i Australia.

Når jeg ankom den lille kafèen satt jentene å drakk te, spiste scones og kaker. Vi ble sittende i rundt 3 timer, fikk servert kaker, te, agurk sandwicher, kaker og når vi trodde vi hadde fått nok, kom det enda mer kaker! Heldigvis mistet servitøren bursdagskaken i gulvet, så vi kunne konsentere oss om vinen og champagnen vi hadde med oss.

Senere på kvelden gikk vi på The Beresford, der de hadde "søndags gaynight" (hva mer naturlig enn å gå der?). Vi hamstret happy hour drinker og ble sittende å fjase litt mer før vi tok en tidlig kveld.

BTW, vi tapte bare med 2 mål i netball på lørdag!!

Who's got spirit?

2011-04-11T21:44:00.001+10:00

Som jeg skrev i sist innlegg, har jeg begynt å spille netball. En merkelig, jentete versjon av basketball og 10'eren som vi brukte å ha som oppvarming i håndballen. Sist lørdag hadde vi første kamp. Uten en eneste trening, bare halvparten på laget har møttes og flere av dem kom 5 minutter før kampen begynte og utlendingen (altså meg) har aldri spilt før, dette er jo dømt til å bli en suksess.

Jeg ble plukket opp av Bessie på togstasjonen og vi møtte Rebekka ved banene (det er kjempemange kamper som spilles samtidig, ihvertfall 20 kamper samtidig!). Vi skaffet oss uniform, som består av en knall rosa t-skjorte og et blått skjørt (JA, SKJØRT!).

5 minutter før kampen begynte kom resten av laget og vi var klare for kamp. Men så kom beskjeden jeg ikke forventet. Norway Rock Festival armbåndet mitt, som jeg har hatt siden Juli 2010, måtte av... En sjokket nordmann beskyttet det eneste "norske" jeg har her nede og sa: "WHAT?". Jeg skjønte jo fort at dette ikke var noe å krangle om. Jeg var jo allerede utlendingen, så jeg ville ikke lage noe scene i min første kamp heller, så jeg måtte jo bare vrikke og vrenge det av meg, i mens jeg dønn seriøs kikker over til Bessie og sier: "I can't BELIVE you're making me do this...".
Hahaha, dette virker nok som en merkelig reaksjon over en liten detalj som et armbånd. Men når enn er her nede, alene nordmann, bortsett fra mine norske venninner som jeg har vært så heldig å bli kjent med, blir slike småting som et armbånd fra hjembygdas festival mer enn en detalj og jeg syntes det var kjempetrist å måtte ta det av.

Men det er allikevel ingenting å symte over, jeg fant fram Norway Rock Festival nøkkelring greieren min når jeg kom hjem, så alt er vel igjen. Og armbåndet ble ærlig talt litt glemt når vi tapte kampen med 22 mål... Men det er morro å få spilt kamper igjen og være med på et lag, selv om jeg foretrekker den langt mer intensive og litt mer røffe sporten, håndball!

Epic weekend

2011-04-01T21:12:00.000+11:00

Etter 3 ukers intens jobbing, over 50 timer på kafèen og med alt ansvar det måtte bringe med (for ja, jeg var den heldige og fikk ansvar for sjappa når han som vanligvis har ansvar gikk på ferie..), avsluttet jeg ukene med bursdagsfest på fredagen, norsk jentekveld på lørdag og kino på søndag, samtidig som jeg jobbet på morgenen. Hard, men morsom helg!

Bessie hadde bursdag på fredag, og inviterte alle sammen til "The local taphouse". Etter en liten svipptur bort til UTS for å se om jeg tilfeldigvis (men usannsynlig) kunne få billetter til Foo Fighters 2. hemmelige konsert i Sydney på 2 dager. Siden jeg var på jobb når billettene ble lagt ut, fikk jeg ikke med meg dette før det var for seint og gikk dermed glipp av konserten..
Noe som forresten minner meg om sist Foo Fighters konsert jeg var på; Quarten (husker ikke årstall, Susanne kan du hjelpe meg der?!) der meg og Susanne ventet fremme ved scenen fra ettermiddagen til kvelden for å være helt fremme når Dave Grohl entret scenen, bare for å svime av 7 minutter (JA, 7 minutter) FØR de kom på scenen..! Husker ennå den blonde jenta jeg måtte pirke på skuldra for å spørre om: "Du, gidde du sei te vakta at eg svime a nå?" og ble dratt fra beltet opp og over gjerdet og plassert fint bakerst akuratt idet Foo Fighters entret scenen..!

Anyways, jeg gikk i bursdagsfest istedet og hadde det kjempemorro! Traff gjengen fra den Belgiske igjen, Bessie sine venner og de hadde til og med live musikk i form av en mann med gitar som sang sine egne versjoner av velkjente popsanger, nåtid og gammelt. Morsom kveld med en morsom gjeng!

På lørdag var det norsk jentekveld med Ida, Andre og Anette. Vi hadde forspiel (noe som er sjeldent her nede!) med tacos, vodka og musikk kanalen på full guffe! Vi endte med å gå ut i Kings Cross, som er kjent for å være fullstappet med jenter med superkorte mini mini minikjoler (altså så kort at enn nesten ser fua!), men siden det var en kald og regnfull kveld så vi ikke så mye til dem, men de var der nok! Vi gikk på en bar kalt Kit & Kaboodle, betalte 20$ for å komme inn, musikken var bra, men jeg skulle på jobb 6.30 neste morgen, så jeg kastet inn håndkle kort tid etter vi ankom. Morsom jentekveld, med norsk jente snakk og mye morro! Fantastisk gjeng!

På søndag droppet jeg en farvell fest for å gå på kino med Kahina etter jobb. Vi gikk på en sjarmerende liten kinosal i Randwick og så "Red riding hood". Det eneste som var bra med denne filmen var sitatet: "Lock him up in the ELEPHANT!", noe som mest sannsynlig kommer til å bli en flittig brukt setning ut i de sene nattetimer..!

Ikveld skal jeg på 60 talls temakveld på en bar etter Kahina er ferdig på jobb, og i morgen ettermiddag skal jeg spille min aller første nettballkamp!!! Haha, tenker dette blir en suksess, siden jeg aldri har spilt dette før, vi har ikke hatt en eneste trening og jeg kan ingen regler! Fordelen er at jeg vet hvordan jeg skal ta imot en ball, så jeg klarer nok å late som om jeg er litt god :-p Full oppdatering på søndag ihvertfall!!

"Vildanden"

2011-03-24T20:33:00.000+11:00

Så kult å gå på norsk skuespill på engelsk i Australia!
Oss norske jenter, det vil si meg, Anette og Ida, og australske Bessie gikk på teaterstykket "The wild duck" i Belvoir teater i Surry hills. Jeg var på jobb på dagen, gikk for noen drinker med Brad og guttene på Scary Canary (som vanlig!) og møtte jentene ved sentral stasjonen og ved hjelp av Idas Iphone (som jeg ønsker meg!) kart, fant vi veien (ingen hadde jo selvfølgelig sjekket ut hvordan vi skulle komme oss til teateret).

Vi hadde et glass vin og ei pølse mens vi ventet på å gå inn. Med bra skuespillere og en humoristisk vri på det hele var stykket helt fantastisk! Og mitt favoritt sitat over alle sitater; "Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar de lykken fra ham med det samme", var en klar rød tråd i det hele.

Etter teateret gikk vi på Tapasrestaurant! Der hadde vi kylling, blue cheese gnocchi, baby octopus og hvit Sangria!! DIGG!!

Denne helgen er det fullt kjør. Jobber hver dag, skal i bursdagsfest på fredag, norsk jentekveld på lørdag og søndagskveld, etter 3 uker med over 50 timers jobbing på kafèen skal jeg feire min frihet (og hele 2 dager fri!) med drinker på nabobaren Adria!!!

Burlesque night!

2011-03-15T17:50:00.001+11:00

Meg, Cath og Bessie gikk på Burlesque show på søndag! Showet var ikke som forventet, litt smådårlig dansing og mest fokus på å ta av seg klærne enn noenting annet. Men morsomt var det nå og det beste med showet var karaoke konkurransen de hadde i slutten, der deltakerne ble plukket ut blant publikum (var rimelig glad vi satt bakerst!) og bandet som spilte etterpå var knallbra! Etterpå havnet vi på Scruffy Murphys, favooritt Irish puben min i Sydney.

Ellers har jeg ikke gjort noenting spennende hele uken... Sjefen er på ferie i 3 uker, og jeg er den heldige som har fått ansvaret for sjappa mens han er borte... Så jobbing fra 6.30 til 4.30 er ikke spesielt morro, spesielt når den «sjarmerende» store sjefen, som eier alle restaurantene, har bestemt seg for å gjøre kafeen til møterommet sitt, og de ansatte til hans private sekretærer. Men for all del, siden jeg har søkt på skole her nede og bestemt meg for å bli litt lengre enn planlagt, kommer de ekstra pengene godt med!

Pappa fikset billetten min hjem igår, så nå kommer jeg hjem 6.Juli istedenfor i påska, slik at jeg får med meg mitt fantastiske søskenbarn Vibeke, sitt bryllup 16.Juli!! Og til min store fornøyelse, og veldig typisk meg, kommer jeg hjem samme dagen som rockefestivalen begynner! Jeg ankommer Sola flyplass 15.00 på torsdagen, så da håper jeg noen står klar med ei iskald Cider i hånda (og gjerne plakatene fra sist gang) og bare kan slippe meg av på Øyesletta til årets største begivenhet!!!!!

Weekend fuuun!

2011-03-09T16:36:00.001+11:00

Helgen min begynte på torsdag denne uken! Kahina, som endelig har kommet tilbake fra Paris, iniviterte meg på uniparty for NSW (vi skulle der, selv om ingen av oss går der) sammen med noen av Kahinas kompiser. Vi lagte Green curry chicken til middag hos Kahina og varmet opp med litt vin og god musikk. Senere på kvelden kom Brad innom, siden han bor rett i nabolaget hennes og vi spaserte nedover til universitetet. På universitetet var stemningen god og etter flere måneders pause, fikk jeg endelig DANSE igjen!! Og enda bedre vr det når kompisen av Kahina kunne Pulp Fiction movsene (noe som sikkert så veldig "kult" ut når vi sto der og lekte Pulp Fiction midt i mengden)!

Jeg var heldig og rakk bussen hjem halv 3 på natta, før det var opp på jobb igjen på morgenen. Men formen var fin den, så etter jobb tok jeg bussen ut til suburben av Anette. Der fikk vi oss litt mexikansk middag og så Conviction på kinoen. Filmen var mye bedre enn forventet, basert på en sann historie om en mann som satt uskyldig, der søstra utdannet seg til advokat for å frikjenne ham. Han ble frikjent etter 20 år i fengsel, men døde 6 år etterpå i en ulykke. Likte filmen veldig godt, selv om jeg ikke liker Hillary Swank så veldig godt.

På lørdag var det Mardi Gras, som er kjempestort her nede. Jeg var på jobb på dagen, og istedenfor å se paraden (som jeg hadde kjempelyst å se, men ingen å gå med) gikk jeg til Bessie istedet. Der lagte vi kjempegod Risotto middag og Sarah kom akkurat i tide. Hun har nettopp kommet hjem fra ferie i Mexico, så hun hadde masse morsomme historier. Cathrine og kjæresten hennes kom senere på kvelden og jeg koste meg med litt Butterscotch liquer og kaffe, mens de hadde vin. Siden jeg hadde pådratt meg en liten forkjølelse fra torsdagen av, fikk jeg låne senga av Bessie. På morgenen/ettermiddagen lagte vi eggerøre til frokost, ryddet opp og så "Rabbit hole". Deretter var det tid for lunsj, toasted cheese sandwich og litt mer film - Toy story 3. Jeg har meldt meg på nettball laget til Bessie, som starter i April, så hun prøvde å lære meg reglene for denne merkelige sporten.
Sjekk ut sporten eg skal legge blod, svett og tåre inn i fra April!

Etter over et døgn hos Bessie, gikk jeg da endelig hjem og slappet av resten av kvelden.

Mamman og pappan min på besøk!

2011-03-01T20:55:00.001+11:00

Ikveld tar jeg en velfortjent innekveld. Jeg har ryddet rommet, vasket klær og spist brødmat til kvelds, noe som har vært sjelden dagligkost de siste ukene. Jeg har hatt storfint besøk av mor og far!! Mamma fikk Australiabilletter til jul, men ettersom pappa reiser ut igjen på jobb snart og det ble litt mangel på tid, så det mørkt ut, og planene ble lagt på hylla.

Men, de som kjenner meg eller mamman min, vet jo det at når ting skal skje, skal det jo helst ha skjedd igår og plutselig, ut av det blå, var det to billetter ned til Australia bestilt og en overrasket, men fornøyd datter trengte bare vente en uke før de ankom Sydney flyplass med en noe 30 timers reisetid bak seg.

Jeg sto opp tidlig for å ta toget til flyplassen, og velorganisert som jeg er, ble velkomstplakaten (som jeg hadde planer om å lage for en uke siden) skrevet med en halvdød penn på toggulvet og litt forsinket (som alltid) måtte jeg springe til ankomsthallen for å møte dem. Men jeg kom i tide, sto i en time å ventet på dem, forventningsfull og med plakaten holdt høyt opp, til pappa ringte meg og lurte på hvor jeg ble av?! Jeg sto jo selvfølgelig på utgang A/B, mens de kom ved utgang C/D, og jeg måtte løpe avsted til den andre utgangen...

I løpet av de nesten 3 ukene de har vært her har vi fått tid til masse morro. Første stikkord blir vel spasering! Vi begynte med å spasere gjennom Hyde park, The Domain, Lady Macquires chair og ned til operahuset, og opp foreshorewalken til Darling Harbour. En vel 5 timers tur første dagen må man jo regne med (lunsj inkludert altså).

Andre turen jeg tok dem med på var Coogee til Bondi coastal walk. Mamma og pappa hadde ordnet seg hotell ved Coogee, rett med stranda der, så vi spaserte langs kysten til Bondi beach, for så å spasere opp til Bondi Junction for å gå på kjøpesenter og spise lunsj. Andre stikkord, som dere kanskje skjønner, blir mat! Vi har spist så sinnsykt mye mat mens de har vært her. Vi har spist på alle de stedene jeg typisk går ut å spiser, noe som er litt gøy når jeg kan si at jeg skal der, så vet jo mor og far hvor det er. Så har vi også vært på en braziliansk restaurant, Charozka (eller noe sånt), der du får servert mat til du ikke klarer å spise mer. Det var mor og far som viste meg det.

En annen kveld spiste vi de beste spareribsene i byen på Hurricanes, der Brad også ble med. Har vi spist blåskjell (halvpris på onsdager) der jeg jobbet på den belgiske, som jeg forresten ikke jobber lenger pga visumet mitt.. Jeg kan bare jobbe på et sted i 6 måneder med work & travel visumet mitt. Litt kjedelig egentlig siden jeg liker meg veldig godt der, men samtidig morro at jeg kan finne en ny jobb, møte nye mennesker og prøve noe nytt!

Utenom mat, har vi vært på roadtrip, til mammas store forskrekkelse. Jeg lånte bil for å gå til Blue mountains. Jeg kjørte for første gang på venstre siden av veien, og kunne egentlig ikke skjønne hvorfor mamma klynket hver gang jeg kjørte forbi bilene på 4 fils motorveien. Det er jo lett å kjøre på venstresiden! Det som ikke er kult, er å kjøre midt i byen... På vei hjem klarte vi jo selvfølgelig å kjøre oss inn i byen, midt i rushen. Det var litt kleint, men overlevde nå det og. Men Blue mountains var skikkelig morro! Der fikk vi nesten sett de tre søstre, det var jo selvfølgelig overskyet når vi kom der. Så spaserte vi ned fjellet, 1000 trappetrinn senere bestemte vi oss for å ta railwayen opp igjen. Der lurte jeg mor til å sitte bakerst, slik at vi kunne se ned mens vi kjørte opp. Kanskje ikke så lurt når mor har høydeskrekk...

En av kveldene fikk mor en frikveld, mens meg og pappa gikk på musikal! Vi så Jersey Boys, som blir en slags biografi av Frankie Valli and the four seasons. Kjempebra musikk og morsom musikal!

Kvelden etter fikk pappa en frikveld, mens meg og mor spiste middag i Chinatown, mmmmm, og gikk på nattmarked på the Rocks.

På søndag fulgte jeg dem til flyplassen, vi hadde lunsj og det ble en tårevåt farvell.. Men heldigvis fikk jeg trøstet meg med å gå på festival! Brad hadde kjøpt Soundwave billetter til meg til bursdagen min i August og endelig kom datoen for rockefestivalen, der Iron Maiden, Stone Sour og Queens of the Stoneage skulle spille!

Jeg tok toget til Sydney Olympic park og jeg kom akkurat i tide til Stone Sour, som var skikkelig bra live! Etter konserten gikk jeg å kikket litt på forskjellige band, deriblant Slash (som jeg også så på Norway rockfestival i sommer) før jeg møtte Brad og kompisen Matt, som hadde vært på UFC (Ultimate Fighting Campionship) først. Vi holdt oss for det meste med hovedscenen, der vi slukket tørsten med frozen cocktails (morro!) og vi fikk sett 30 Seconds to mars, der Jared Leto er med (visste ikke det) og var imponerende på scenen. QOTSA, som jeg hadde gledet meg til siden jeg hørte om festivalen. Selv om jeg elsker sangene deres, syntes jeg de var bedre sist gang meg og Connie så dem på Quarten. Til sist så vi Iron Maiden. Storkoste meg på festival jeg og hadde en knallmorro dag!!

PS. Mor har tatt alle bildene med sitt nye proffe kamera, så flere bilder fra storbesøket kommer opp :-)

Bilder sier mer enn 1000 ord (så jeg skipper ordene!)

2011-02-05T11:21:00.000+11:00

Siden bilder sier langt mer enn 1000 ord, og jeg ikke har tid å skrive 1000 ord (eller mer) fordi jeg skal på stranda idag, tenkte jeg bare at jeg kunne legge til noen bilder for å holde dere (hvem det nå måtte være) litt oppdatert.

Nyttårsafta ble tilbrakt med Annelues, en venninne fra Nederland, og Bob, Koreaneren jeg bor sammen med for tiden.


Jeg viste dem hvordan vi drikker Galliano i Norge, noe som ble veldig populært!	(Galliano, kaffe, pisket krem og kanel)

Måtte jo ønske mor et godt nyttår!

Meg og Brad var på "bushwalking" fra Rose bay til Nielsons beach her om dagen. Her er et lite utvalg av hans artistisk sterke bilder (som ble litt komprimert, siden zoomen min ikke funket)

En helt vanlig mandag - på Midget KY jelly wrestling!

Tror aldri det har vært så masse folk på Scary Canary før! Vi sto oppe på et av bordene

Annelues farvell party

Thaibuckets for alle anledninger

Billjard kveld med gjengen fra den belgiske

Cathrine blei seriøs og måtte på med buksene

En lattermild søster som kikker på


Vi vant!

Australia day ble feiret på stranda med Brad og Matt, først Coogee (der jeg ble tatt av en kjempestor bølge) og fikk prøvd body surfing, deretter Gordons Bay der radioen hadde fest

Meg og Bessie gikk over Harbourd bridge for å svømme i bassenget rett med brua

Sånn, bare en liten oppdatering om livet mitt her nede!

Neste innlegg skal jeg skrive også, for mamma og pappa kommer ned på torsdag å besøker meg!!!! Gleder meg masse :-D

Ha en flott helg dere der hjemme!

Same same, but different

2011-01-05T16:15:00.001+11:00

Så overlevde jeg jula selv om jeg var på andre siden av jordkloden! På lillejulafta slo det meg, det er jo best å være hjemme i jula... Hjemme med familien, Singstar i kjelleren med venner, juleavslutning på fritidsklubben, konsertene på Harvest og kjørerunden med Silvia på julafta for å levere pakker (og vise fram julekjolene). Lillejulaften og julaften var merkelig trist, men da mamma, pappa og Silvia, tante Wenche og tante Betty alle hadde sendt meg julegaver hjalp det litt på humøret. Tante var så snill å sende meg julecd'en til Kurt Nilsen, som jeg hørte på Nick's hele julaften og tante sendte meg sjokolade som jeg kunne trøstespise.
Men jeg tok meg nå sammen etter hvert; nå har det seg slik at jeg er her nede, jeg trives kjempegodt og ville ikke byttet det vekk for noe som helst. Jeg var til og med så heldig å ha mer enn nok folk å tilbringe jula med. Jeg takket ja til å tilbringe 1.juledag (som de merkelig nok feirer her nede) med Bessie og Cathrine fra den belgiske og familien deres.

På selve julaften jobbet jeg morgenen hos Nick's og Brad kom ned i lunsjpausen sin med julepresang. Selv om jeg allerede hadde fått 2 pakker tidligere, fikk jeg et kjempefint smykke fra Tiffany & Co! Dette må jeg si til tante Betty, da mamma ikke visste hva Tiffany var...
Etter jobb på Nick's, gikk jeg rett på jobb på den belgiske. Der var stemningen ekstra god og med en bartender som serverte mojitos til de ansatte underveis i serveringen ble den bare bedre og bedre. Kvelden endte med at vi måtte tømme tankene for øl (typisk at jeg ikke liker øl da...), og istedenfor å tømme det ut, fikk vi drikke så mye vi bare ville.

Jeg ble med Bessie og Cathrine hjem etter jobb og på morgenen gikk vi i katolsk messe, før vi sprettet champagnen og åpnet julegavene hjemme (på morgenen, så rart!). Og jeg fikk til og med pakker! En australsk klassisk DVD (The Castle) og noen turist ting som er veldig morsomt å få i presang, så det ble jeg veldig glad for. Mamman hadde forberedt en 5 retters lunsj (med forskjellige drinker for hver rett), så vi begynte å spise i 12 tiden. Kald gulrotsuppe, squashbrød, laks med persille pannekaker og roastbiff var på menyen, i tillegg til forskjellige typer hvitvin, rødvin og gin. Dagen ble kjempeflott og vi avsluttet kvelden med julefilmen "Bad Santa".

Så dette var min jul i år! Selv om jeg mye heller kunne tenkt meg å tilbringe den med min egen familie og venner hjemme i Kvinesdal, var det en flott dag allikevel og jeg angrer ikke på det nå. Håper alle hjemme hadde en flott feiring!

Feel good INC.

2010-12-21T10:19:00.000+11:00

Åj, nå ligger jeg litt langt etter folkens, sorry! Men her får dere en liten brøkdel av Desember måned her nede i Sydney. Stikkord: TRAVELT!

Jeg har kuttet ned kveldsjobbingen på den belgiske til 2 kvelder i uka, og jobber 4-5 dager på Nick's, noe som passer meg veldig greit. Denne uken måtte jeg i tillegg jobbe torsdagskveld for Nick's, da de holdt maten for et buisness selskap i byen. Litt sur for å jobbe en ekstra kveld, da jeg hadde jobbet ekstra dagen før også, og egentlig hadde mest lyst å gå på Gorillaz konsert (selv om billettene var kjempedyre...), sa jeg da ja til å jobbe. Det som var mest irriterende, var at når jeg først skal bruke kvelden min på å jobbe, vil jeg da helst jobbe mer enn 3,5 timer. Vi var ferdig til å gå halv 9 på kvelden...

Men, her kommer det morsomme i dette (for det er jo alltid noe positivt etter det negative, for å holde balansen liksom). Jeg bor rett bortenfor Sydney Entertainment senteret, der Gorillaz spilte samme kvelden. Da jeg ikke er så keen på å hjem halv 9 på en torsdagskveld, tenkte jeg at jeg bare skulle ta en svipptur bort for å se om det tilfeldigvis var billetter igjen. Og, heldigvis, det var det! Da jeg skulle til å betale i luka, kom det en mann bort til meg og pirket meg på skuldra: «Hey miss, my friends girlsfriend didn't feel well tonight, so we got an extra ticket. Would you like to join us?». Hmmm, vil jeg ha en gratis billett til Gorillaz?! JA!!!! Så jeg havnet på Gorillaz konsert med en kjempekoselig guttegjeng og hadde det knallmorro! BTW, hvem hadde trodd at et animasjonsband skulle være SÅ BRA på scenen?! De haddde Gorillaz på storskjermen, samtidig med ca 30 artister på scenen som fremførte sangene. Sinnsykt bra liveband!

Utenom jobbing og gratiskonsert, hadde vi norske jentene her nede juleverksted hos Ida. Norsk juleverksted i Australia består av julecd'en Anette lagte til kjæresten sin sist jul, rød saft og Pepsi Max, grøt kjøpt fra sjømannskirka, pizza mens vi venter på å spise grøt, og chips imens vi venter på at pizzan skal bli ferdig. Innimellom dette lagte vi pepperkaker i alle slags skogsdyrformer; elg, rev, pinnsvin og hval (som kanskje var en snegle når vi snudde den opp ned?). Kvelden var kjempekoselig, og julestemningen begynner å sinke inn.

Apropo jul: Jeg har blitt bedt til å feire jul hos 2 søstre og familien deres som jeg jobber med på den belgiske, Bessie og Cathrine. Vi jobbber alle sammen kvelden 24. og jeg blir med dem hjem etter jobb for å ha julelunsj dagen etter (for ja, de feirer jul den 25. og spiser lunsj istedenfor middag her nede, så merkelig!). Men spennende blir det, og så morro det blir å feire jul med en australsk familie!

Der fikk dere en kjapp liten oppdatering nå før jul. Treig som jeg er, skal jeg ut å kjøpe julepresanger nå, noe som er litt merkelig siden det er sol og 26 varmegrader ute. GOD JUL TIL ALLE SAMMEN!

Vær hilset sambygding!

2010-12-02T19:41:00.001+11:00

Kim Andrè står utenfor Woolsworth?! Hva?! Så merkelig!

For de av dere som ikke kjenner Kim Andrè, er dette altså en barndomskompis jeg har tilbrakt mange timer sammen med i klasserommet. Om jeg ikke tar helt feil, var det fra 5.klasse, når Hamrebakkegjengen ble tvunget sammen med Sentrumsgjengen i Neset, til vi sluttet ungdomsskolen i 10. klasse (rett meg om detaljene er feil!).

Men nok om det, her kommer poenget mitt; Kim Andrè dukket plutselig opp i selveste Sydney! Vi fikk en kveld til å "catche up" etter over halvannet år siden sist. Kvelden ble selvfølgelig brukt, som alle andre kvindøler ville brukt den, på en pub til pub runde. Vi fikk prøvd ut et par puber, et par øl/drinker og avsluttet kvelden på en irsk pub som kjørte Reagge night. Hadde en knallmorro kveld, syntes det var digg å kunne snakke norsk (og rent kvindølsk) og så morsomt å treffe noen fra bygda igjen! Litt savn etter god bygda er det jo her nede.

Utenom norsk kvelden, fikk jeg en gøyal svensk ettermiddag i dag! På den belgiske har det begynt en svensk jente, Sheler, som hadde oppdaget Ikea på et av handlesentrene uti en av suburbene. Meg, Kahina og Sheler fant ut at vi måttejo på Ikea å spise svenske kjøttbullar! Vi tok toget, selv om ikke det var helt lett siden Sheler bare tok en 40$ taxitur ut sist, og etter litt bomtur og "stupid tourists" skrevet i panna på alle tre jenter, kom vi endelig frem til himmelen - IKEA. Alle 3, ivrige og sultne, havnet rett på cafèen, bestilte oss kjøttbullar, tok masse bilder (jeg hadde selvfølgelig ikke batteri...) og til slutt handlet vi noen småting og spiste pølser med ketchup og sennep (helt utrolig at det enda var plass til mer). Morsom svensk ettermiddag!

Ellers har jeg fått meg ny frisyre! Som sist jeg var her nede, ble jeg stoppet på hovedgata og ble tilbudt en time hos en 5 stjerners frisørsalong, denne gangen var det Christopher Hanna salongen. Siden jeg trengte å friske opp håret allikevel, tok jeg godt imot tilbudet og fikk meg i går pannelugg (igjen), før det bar avsted til den belgiske for å jobbe på halvpris musselkvelden som er veldig populært. Frisyren gikk ikke ubemerket hen. Gutta på kjøkkenet plystret på meg hver gang jeg gikk forbi og en av bartenderne spurte om jeg hadde tenkt å prøve meg på hovedrollen i "Sound of music" (med pannelugg og flette ser jeg faktisk litt ut som hovedrollen, haha). Men jeg er godt fornøyd med å ha pannelugg igjen, og syntes alltid det er morro med litt forandring!

Til slutt vil jeg bare si at jeg har med meg kameraet mitt over alt (bare i tilfelle det er noe morsomt å ta bilde av), men den ene dagen jeg valgte å la kameraet mitt ligge igjen hjemme for å gå på jobb hos Nick's, løp det 1000 julenisser (ja, julenisser i full kostyme) forbi i et veldedighetsmaraton sist helg!!!! KJIPT!!!

Movember

2010-11-23T00:18:00.001+11:00

Jeg digger guttene her nede i Australia! Når Oktober ble til November, begynte jeg å legge merke til at flere og flere gutter hadde begynt å anlegge bart. Plutselig dukket Sam, som er en av altmuligguttene på Nick's, opp med en fin «liten» Tom Selleck bart. Deretter kom Harry på den belgiske med en skikkelig Chopper bart. Litt fascinert (jeg elsker bart!), måtte jeg forhøre meg om dette fenomenet. Og det viste seg å være en grunn til at guttene nå går rundt med alle slags former for bart. Fra små, beskjedne barter, til overdrevne, morsomme barter er Australia nå inne i Movember tiden. November er måneden for å fremme saken mot Prostata kreft, og guttene som anlegger bart kan sponses for en god sak (enkeltindivider, grupper eller bare generelt) via websiden www.movember.com.au. For et morsomt og originalt tiltak!

Utenom Movember, begynner juledekorasjonene å dukke opp rundt omkring i byen, og jeg gleder meg som en unge til Desember! Selv om jeg ikke kan løpe opp i ganga hjemme og se hva nissen har lagt igjen til meg i mamma sin hjemmelagde kalender, le av Connie og Steinar som ikke klarer å lage pepperkaker (selv om deigen er kjøpt i butikken), spise meg lei på pinnekjøtt før vi er halvveis til julaften og følge med på «The julekalender» eller hva de nå måtte vise på TV2, tror jeg julestemningen skal komme her nede også (selv om nissen sprader rundt i Speedo og nissemor soler seg toppløs på stranda...). Og til min store overraskelse snakket jeg med mamma akkurat idet hun skulle sende en julepakke til meg i posten! Så spennende!!

Ellers lever jeg et hektisk storbyliv, med 45 timers jobbeuker hver uke (ja mamma, jeg skal korte ned på jobbinga), rekker jeg å være sosial innimellom dragene. Jeg har vært på ekte rølpefest hjemme hos Anette og Kiernan, tilbrakt litt tid på stranda (så nå har jeg altså et fint lite bikini skille) og Brad kjøpte snorklemaske til meg så vi kan snorkle i Clovelly. Så nå håper jeg bare på å få brukt den til uka, da jeg har 3 dager fri fra Nick's!

Ellers inntar kvindølen Kim Andrè Sydney uti uka, som jeg gleder meg ihjæl til å treffe!!

YOU'RE FIRED!

2010-11-03T10:34:00.002+11:00

Etter 7 års erfaring innenfor mat og servicebransjen, skjedde det utenkelige. JEG FIKK SPARKEN! Nick's Cafè, der jeg jobber, er en liten del av en kjede med "fine-dining" restauranter rundt omkring Darling Harbour. Da Melbourne Cup dagen nærmet seg, som er et stort hesteløp som får hele landet til å stå stille, drikke seg dritings og bruke sinnsykt masse penger, innså en av restaurantene at de hadde for få ansatte, og jeg ble spurt (uten en reel mulighet til å si nei) om å hjelpe dem ut med enkle oppgaver, før jeg skulle på jobb på den belgiske senere på kvelden.
Melbourne Cup dagen kom, og jeg møtte opp tidlig, slik at jeg skulle få tid til å bli oppdatert på hva jobben besto i. Ingen fortalte meg noe som helst, jeg visste ikke hvem jeg skulle henvende meg til og på briefingen fikk alle beskjed om å snakke med Tony om vi hadde noen spørsmål. Jeg endte opp med å løpe med mat (med noen helt sinnsykt tunge tallerkener) og drikke til gjestene, uten å vite bordplasseringer og hva som var "rett etikette" for denne restauranten. Ved et tilfelle måtte jeg spørre Tony om jeg kunne fjerne noe fra et bord (som skulle brukes til dessert), noe sjefen min oppdaget og kjeftet på meg og ga meg klar beskjed om at jeg skulle drite i å snakke med Tony. 3 timer ut i serveringen, kom en av sjefene bort til meg og gav meg en tallerken med reker og ga meg beskjed om å si til Tony at denne var sendt ut feil og at det skulle være kamskjell i stedet. Uten å tenke på forbudet jeg tidligere hadde fått fra øverste sjef, gikk jeg bort til Tony (som håndterte alt av matleveringen) for å si ifra om dette. Sjefen oppdaget jo selvfølgelig dette, pirket meg på skuldra og ga meg beskjed om at jeg kastet bort tiden deres, han ville ikke se meg mer og at jeg kunne bare dra hjem!
Da sjokket og irritasjonen over måten jeg ble behandlet på traff meg i garderoben presset selvfølgelig tårene seg frem. Men det varte ikke så lenge, for mens jeg skiftet kom en engelsk fyr inn som også hadde fått sparken! Vi lo litt av hele situasjonen og fant ut at det eneste vi kunne gjøre var å gå på pub, ta en drink og se på hesteløpet som beleilig nok begynte om en halvtime.

En blakk engelsk fyr trøster seg med en øl

Jeg trøstet meg med et par drinker, sandwich, kake og kaffe. Tok kanskje litt av, men jeg syntes veeeeldig synd på meg selv :-)

Etter et par timer med en morsom engelsk backpacker, som syntes det var ganske komisk å få sparken fra sin første jobb i Australia (noe jeg må si meg enig i), gikk jeg videre for å trøste meg med kaffe og kake med Annelues, før jeg begynte jobb igjen på den belgiske (som er mye mer avslappet). Heldig som jeg er, fikk jeg lov til å gå tidlig for å møte opp med vennene fra den belgiske, som var ute på puben rett ved siden av. Selv etter nederlaget med å bli sendt hjem fra jobb, endte Melbourne Cup dagen med å bli en kjempe morsom dag! Jeg har jo enda jobben på cafèen og på den belgiske (det var mer synd på den engelske fyren, som ikke hadde noe jobb å gå tilbake til), så jeg tar det ikke så veldig tungt at en "stuck up" rasshål av en sjef, fra en restaurant jeg egentlig ikke ville jobbe i, sendte meg hjem et par timer tidligere.

En kan jo ikke være lei seg med en gjeng som dette?!

Summer in the city

2010-10-31T23:03:00.001+11:00

Har endelig fått igjen pusten etter 40 minutters Skyping med mor, der samtalen for det meste går i "Åsså he eg jort det! Åsså va eg der og der! Åsså, haha, ja det va så flaut! Åsså du, bare ein ting te...". Etter en travel 46 timers jobbeuke, i tillegg til et sosialt liv, fikk jeg endelig tid til å snakke med mor igjen på Skype. Og heldig som jeg er, har jeg en mor som gladelig ordner opp når jeg savner klærne mine hjemme og gjerne vil ha tilsendt litt av garderoben min ned her. Mor løper gladelig ned til rommet mitt for å hente opp et utvalg av klær som hun kan vise meg på webkameraet for godkjennelse til å sende ned. "Ååååh, jaaaah, den savner jeg sååå", "Ååååh jah! Den kjolen hadde jeg glemt at jeg hadde!", "Nei mamma da, ikke den rosa kjolen.. Husker du ikke den kjolen som jeg kjøpte i Italia vet du?(Ja, det begynner å bli 2 år siden jeg var der..)". Men mor ordner opp hun og jeg gleder meg masse til å få tilsendt et lite utvalg av kjolegarderoben min!

Ellers har dagene gått i 100 siden jeg kom tilbake fra ferien min oppe i Gold Coast. Dersom man regner fra sist lørdag til denne søndagen, har jeg jobbet 60 timer til sammen på Nick's og Heritage. Jobben på Nick's går kjempegreit nå, jeg trives veldig der og har ordnet meg 5 faste skift i uken, der jeg får fri en helgedag og en hverdag i uken. Og på den belgiske har jeg fått tillit som servitør og hadde min første store seksjon i går kveld. Og det må sies at jeg satte ny personlig rekord da jeg fikk 50 (!) Dollar i tips fra et bord med 6 sjarmerende eldre mannfolk! Alt jeg trengte å gjøre var å kysse dem på kinnet når de gikk for kvelden. Lett!

Utenom jobb, har jeg allikevel rukket masse denne uken også! Tirsdag var jeg på Salsanight med noen venner fra den belgiske. Vel, jeg kan vel egentlig ikke skryte på meg det, siden jeg endte med å forlate lokalet etter 5-10 minutter.. Salsadansing er visstnok ikke min greie. Lokalet var overfylt med dresskledde menn og flotte damer, alle (og da mener jeg alle) kunne danse salsa og jeg ble kjempe ukomfortabel (siden jeg aldri har danset salsa) og endte med å ta et glass vin på den belgiske istedenfor. Men, kvelden ble nå allikevel morsom. Jeg fikk en god unnskyldning til å ta på meg en kjole, jeg fikk litt kvalitetstid sammen med Bob, en av koreanerne jeg bor med, og bartenderne på den belgiske er alltid morsomme.

Lørdags formiddag våknet jeg opp til solskinn og en bleik nordmann hoppet opp av sengen, tok på seg bikinien og avtalte med Nikki og Kelly fra den belgiske å møtes ved Shelley beach i Manly. Jeg tok taxi til ferja ved Circular Quay og møtte Nathan, en engelsk fyr fra jobb som også skulle på stranda. Vi ble en liten gjeng fra Heritage på stranda og jeg fikk prøve snorkling for første gang! Hadde aldri trodd at det skulle være min greie, men det var det tydeligvis og jeg har nå store planer om innkjøp av egen snorklemaske ut i neste uke.

work & TRAVEL

2010-10-25T22:42:00.001+11:00

Queensland, Gold Coast, Surfer's Paradise = FERIE! Etter noen travle uker med dobbelt opp på Nick's og den belgiske, hadde jeg plutselig fri i 2 hele dager og da Brad inviterte meg til å komme opp et par dager til Surfer's Paradise (som ligger lenger oppi nord), trengte jeg ikke tenke meg om så veldig mange ganger før jeg bestilte billetter opp til Australias svar på Syden.

For første gang i mitt omreiste liv tok jeg avsted på et fly UTEN (merk dere dette!) bagasje. KLM baggen ble selvfølgelig med og en nykjøpt leopardmønstret bag, fullstappet med alt det viktigste; sminke, bikinier, Jimmy Choo skoene og 4 kjoler (jeg skulle jo tross alt være der i 2 hele dager..).

Utsikten fra hotellrommet

Digg med strandlivet!

Svæææært hotellrom

Meter maids; Jente i bikini som går rundt å putter penger i parkometere slik at bileierne ikke får parkeringsbot! Turistattraksjon i seg selv det der

Hotellet var knallfint og enormt, egen balkong med utsikt over byen og man kunne skimte stranda, egen stue og kjøkken (ikke at jeg planla å lage mat etter at jeg arrangerte en litt uheldig tacoaften for Annelues i sist uke) og alt var bare skikkelig flott. Dagene ble tilbrakt på stranda og vi var ute å spiste på en Tepanyaki restaurant, der man blir plassert ved et bord rundt kjøkkenet og kikker på mens kokken tilbereder maten du har bestilt, mens han trikser med kjøkkenutstyr og lager løkvulkaner osv. med en lettere imponert nordmann som tilskuer. Det som ikke var så kult var selve spisingen. Så kjepphøy som jeg er, tror jeg jo at jeg er et naturtalent i å spise med pinner, noe en sjarmerende flekkete kjole senere motbeviste når vi reiste oss for å gå videre...

På lørdag fikk jeg en liten time hjemme i leiligheten (der jeg hadde store planer om å pakke ut, men endte med å tømme alt på gulvet, for så å ligge i senga å høre på podcasten av Misjonen på Ipoden min), før jeg nok en gang travet av sted på jobb på den belgiske. Der jeg forresten plutselig har blitt tiltrodd min egen seksjon oppe i 2.etasje, der jeg kan styre for meg selv akkurat som det måtte passe meg og jeg må si at jeg stortrives med det!
Søndagsmorgen var det opp tidlig for å jobbe på Nick's (som jeg elsker, etter at sjefen min, tragisk nok, ble deportert tilbake til Kina!). Rett etter jobb ble jeg plutselig bedt i bursdagsselskap og endte helga med å bowle, laser tagge og spise kinamat med en morsom gjeng fra jobb!

The Midnight Special

2010-10-19T23:14:00.003+11:00

Jeg begynner liksågodt med det beste først (selv om det ikke er bloggfaglig korrekt av meg)! Jeg har vært på Creedence Clearwater Revisited!! Noe som vil si en hel kveld med CCR sanger, der 2 av bandmedlemmene fra det originale CCR (trommisen og bassisten) er med. Etter en supertravel uke med løping fra den ene jobben til den andre, i tillegg til å være sosial i mellom dragene, tok jeg meg et par velfortjente vinglass med Annelues på søndag, før jeg gikk på konserten som var rett nedforbi der jeg bor. Men som den "last minute girlen" jeg er, måtte jeg bli med Annelues tilbake til hostelet for å skrive ut billettene og løpe tilbake til Sydney Entertainment centre. Jeg hadde sitteplass midt i hallen, men de var visst helt bakerst, så lyden var ikke optimal, men det gjorde ingenting. Det morsomme med hele konserten var at jeg ble sittende mellom 2 russere som var mer opptatt av å drikke øl og tørrprate (høyt) enn å følge med på musikken og et 50+ kjærestepar med kikkert som var mer opptatt av å kikke stygt på de to fulle russerne som pratet i vei gjennom hele konserten. Når russerne reiste seg for å hente mer drikke (alle satt med kryssede fingre om at de ville gå sin vei og aldri komme igjen...), reiste 50+ paret seg og applauderte russerne for at de gikk sin vei! Underholdende var det og jeg var veldig fornøyd med å høre CCR spille alle de gamle geniale sangene; Suzie Q, Born on the Bayou, I heard it through the grapevine osv. Det eneste som manglet, som jeg satt å ventet på hele kvelden siden det er min absolutte FAVORITTSANG, var I put a spell on you... Men hadde en topp kveld og flott avslutning på en travel uke! Neste konsert tror jeg blir Gorillaz i November, som jeg så reklame for etter konserten.

Utenom en fantastisk musikkopplevelse, har jeg dratt Brad med på en tragisk kino (noe som har ført til at jeg har mistet overtaket mitt etter den uheldige Pirhana 3D episoden...). Jeg ville se en skrekkfilm for en gang skyld og etter å ha sett reklame for Buried med Ryan Renolds, tenkte jeg at den så jo kjempegod ut! MEN NEI... Hele filmen består av en tungtpustende Ryan Renolds inni en kiste, mens han ringer ambassader, FBI, terrorister, eks kjæreste, sinna bestevenninne av eks kjæreste, senil mor osv. Vi gikk etter 45 minutter (eneste grunnen til at vi holdt ut såpass lenge var fordi vi hadde stor popcorn og Maltesers, og et lite håp om at kanskje den ble bedre).

Idag har meg og Anette vært på cafè og sjekket ut den Internasjonale Matfestivalen som foregår i Hyde Park disse ukene. Der fikk jeg endelig smake Dumplings (som jeg skulle ha smakt på i Kina, men som jeg bare ikke gjorde) og endte opp med å kjøpe tyrkisk pita, da dumplings ikke var så kjempegodt (egentlig var det litt ekkelt..).

I morgen jobber jeg dobbelt, først 9-4 på Nick's, deretter 6 til i 11 tiden på den belgiske, for så å reise på ferie i et par dager da jeg plutselig fikk fri! Turen går til Gold Coast, der jeg møter Brad som allerede er der oppe på ferie.

Eat, Pray, Love

2010-10-11T15:48:00.000+11:00

Julia Roberts er jo bare fantastisk! Jeg og 3 av jentene fra den belgiske øl kafèen fant ut at vi trengte en jentekveld utenom jobb, og hva er da mer naturlig enn å se chick flicken over alle chick flicker som for tiden vises på kino? Eat, pray, love, som utspiller seg i Italia, India og på Bali, er virkelig en kanonbra film som kan anbefales til alle chick flick elskere og reiseentusiaster der ute (ja, jeg har tydeligvis tatt på meg rollen som filmkritiker på mine Sydney dager).

Utenom min ukentlige filmanmeldelse har jeg fått en del ekstra jobb på den belgiske øl kafèen! Etter å ha blitt kompis med èn av de 4 sjefene der, gikk jeg fra 2 skift til 4 skift denne uken og 5 skift i neste uke, noe jeg er veldig fornøyd med. Stemningen på den Belgiske kafèen er god og èn av guttene bak kjøkkenet har nettopp spurt meg om min hånd i ekteskap og ga meg en papir ring som bevis på sin kjærlighet for meg, samtidig som han samme kveld tømte eddik i brusen min (til hele kjøkkenets store fornøyelse etter at jeg tok 3 store slurker før jeg merket det!). Tror kanskje jeg kommer til å levere ringen tilbake (når jeg får eddiksmaken ut av munnen)...

Jobben på Nick's begynner å bli bedre. Jeg hadde 3 skift denne uken som gikk smertefritt (siden sjefen ikke var til stede tro?) og jeg har til og med blitt venner med de som jobber der og skal på middag med 2 av jentene i kveld. Også på Nick's har jeg fått ekstra skift, så som mor sier, jeg har uansett ikke fritidsproblemer her nede.

Fredagskveld, en av de få fredagskveldene jeg har fri, gikk jeg ut med Anette (nordmannen jeg ble kjent med gjennom Facebook)! Vi startet med et ekte norsk "forspiel" i leiligheten min, for så å gå videre til Scary Canary og til slutt Retro Bristol Arms Hotel (eller hva det nå heter der). Vi avsluttet kvelden på MacDonalds, der jeg helt tilfeldig traff en kompis fra den belgiske øl kafèen i køen. Anette måtte rekke bussen hjem, så jeg endte opp med å stikke med han og kompisen til en annen bar før jeg tok kvelden.

Lørdag jobbet jeg dobbelt. Først på Nick's, deretter på Heritage, der jeg klarte å snike meg unna litt tidlig, så jeg kunne møte Brad og kompisene hans på Retro. Retro baren er skikkelig bra og i andre etasje spiller de typiske klassikere som Nutbush City, Dirty Dancing sanger, Grease mixer og til og med AHA suser gjennom gangene fra tid til annen. Så som dere skjønner er det ei shakeglad jente som har vanskeligheter med å sitte stille. Noe som går hardt utover Brad, da han som regel er den som blir tvungen til å holde meg med selskap ute på dansegulvet (jeg kan jo ikke danse alene liksom!).

Idag kom Brad bort i lunsjpausen sin, etter at jeg hadde overtalt ham til å smake på leverposteien som pappa har sendt til meg fra Norge. Da jeg forklarte at det ville være uhøflig og kulturelt ufølsomt å ikke smake på typisk norsk mat, gav han endelig etter for presset. En skeptisk (og kanskje litt redd?) Australiener tok en smakebit av ei grovbrød skive med leverpostei og reaksjonen var hysterisk morsom! Reaksjonen var ganske lik min, når jeg smakte Vegemite for første gang hos Miffy i Melbourne, og det må sies at det er så mye gøyere å være på den andre siden! En lattermild nordmann lo så hun ristet og tårene sprutet, mens en rådvill australiener gikk rundt i stua og brakk seg. Neste gang ville han ha norsk sjokolade...

Commotion

2010-10-05T10:26:00.001+11:00

Så sitter jeg her på min første "Public Holiday" i Australia, og som rett og bør på en "Public Holiday", er jeg bare litt fyllesyk etter en kveld på byen med noen venner fra jobb (det er litt som natta til 1.Mai hjemme, bare de har 1.Mai ganske mange ganger i året!). Jeg skulle egentlig vært på min første BBQ på ei strand på Manly idag, sammen med de jeg jobber med på den belgiske restauranten, men siden værgudene har bestemt seg for å slå seg vrang, ble det ikke noe av denne gangen.

Jeg begynte gårsdagen på treningsstudioet vi har gratis (!) tilgang til i nabobygget, og så bar det avsted til jobb på den belgiske restauranten (som går under navnet Heritage). Jeg klarte å lure meg til en fritime midt i skiftet, slik at jeg kunne se min første australske fotballkamp som de viste på storskjerm! Og som en ballsport entusiast må det sies at jeg syntes denne sporten er ganske interessant (man blir utrolig lett engasjert av en eller annen grunn) og det gjør meg absolutt ingenting at gutta er beinharde og bøffe som fy, spiller i minimale shorts (gjerne med Speedos under) og flere av gutta er dekket med tatoveringer. Konklusjon; dette er min type sport!

Fritiden min blir brukt på å løpe (jeg har endelig kommet tilbake til mine gamle treningsvaner) og runden går ned Darling Harbour, langs havna til Operahuset, gjennom The Domain og Hyde Park og jeg bruker noen timer i det nyoppdagede treningsstudioet når motivasjonen er litt laber og værgudene arbeider imot meg.
Ellers har jeg kommet i kontakt med 3 norske jenter, forholdsvis Østlandet, som jeg møtte over en kopp kaffe på Gloria Jean på tirsdag. Det var kjempe koselig og litt merkelig å prate norsk på kafè igjen, men hadde det veldig gøy og jeg skal møte Anette igjen i kveld.

OBS OBS! På et eller annet tidspunkt måtte det jo komme. Her kommer det første (og forhåpentligvis eneste) negative avsnitt i bloggen min. En må jo alltid ha noe å klage over, og Nick's kafè på Darling Harbour er dermed et lett bytte. Jeg klikker ikke med sjefen min, de ansatte snakker ikke med meg (unntatt sjefens sønn som er som de fleste Australienere - hyggelig og pratsom) selv om jeg gang på gang prøver å engasjere i en samtale (men de har ingen problemer med å snakke seg imellom) og det såkalte "systemet" deres på kjøkkenet er ganske fraværende, slik at feil lett blir gjort og måten det blir håndtert på irriterer meg grønt. Men, det er gode penger, nærme leiligheten og snakk om totalt 10 timer i uka, så det er ingen problem å holde tunga inne de få timene det er snakk om, og det blir nok helt sikkert bedre etter hvert (som den evige optimisten jeg er).

Jeg fikk halvannen times gøyal Skypedate med Lise på lørdag! Jeg syntes det var flott å kunne fjase og prate med min tidligere reisekompanjong igjen og synes godt hun kan legge sine 200% studier, Kiwi jobben og alt annet den travle jenta der styrer med, på "hold" knappen en måned og komme å besøke meg her nede! TENK, BARE TENK SÅ GØY DET HADDE VÆRT LISE?! Jeg anbefaler deg å oppsøke noen eldre damer i Markens, kanskje de kan overtale deg?

Siden jeg som regel bruker sangtitler fra min utrolig kule ipod, har jeg nå begynt å legge til sangene fra Youtube i tittelene. Så om du ikke vet hvilken sang jeg har brukt (eller om du bare syntes den er så ufattelig kul at du bare må høre den igjen), kan du enkelt og greit trykke på tittelen på innlegget så dukker sangen opp på youtube :-)

Down on the corner

2010-09-27T16:50:00.000+10:00

Jeg har 4 stikkord til dere: CCR, Nick's, Coogee Beach og håndball. Dette var uke 5 kort fortalt om livet mitt i Sydney!

Først og fremst vil jeg skryte av at jeg har brukt den første lønnslippen min på en billett til å se Creedence Clearwater Revisited (Cook og Clifford fra det opprinnelige bandet spiller gamle CCR sanger) i Oktober. De skal spille i Sydney Entertainment Centre og sammen med kanskje 1000 mennesker i sin beste alder gleder jeg meg ihjæl! Når jeg snakket med far på Skype ante jeg et lite hint av sjalusi når jeg meddelte nyheten, men til det er det bare èn ting å si - styr båten din i min retning, jeg spanderer konsertbilletten din pappa!

For det andre har jeg nok en gang fått meg jobb rett ned ved Darling Harbour, 10 minutter fra hvor jeg bor (in your face jobdeskmann, som sa jeg aldri kom til å få meg noe jobb her i Sydney)! Etter at jeg lot Brad få kikke på CV'en min tok han ansvar å fikset den opp, slik at den nå ser ut som en CV skal se ut (og alle grammatikk feil er rettet på) og printet til og med ut kopier til meg slik at jeg kunne strø dem rundt i Sydneys jobbmarked. På vei hjem fra et dagskift på Heritage stoppet jeg innom et par cafèer og leverte CV'en min inn bare for morro skyld. Etter tips fra Jana, den slovakiske jenta jeg deler rom med, stoppet jeg innom Nick's Cafè på Darling Harbour og leverte inn CV'en min. Telefonen ringte med gladmelding en time senere, jeg kunne komme på prøve dagen etterpå.
Prøven gikk tydeligvis greit, for nå jobber jeg hver lørdag og søndagsmorgen på Nick's Cafè, som er en frokostcafè med mye turister (jeg venter ennå på å treffe noen nordmenn, da det er lite av dem rundt her).

På fredag var jeg på Coastal Walk med Brad fra Coogee til Bronte (jeg har tidligere bare vært fra Bondi til Tamarama, der jeg brukte å jogge i mine au-pair dager). Coastal walk er vistnok en stor turistgreie her i Australia og består enkelt og greit av å gå fra en strand til en annen. Vi stoppet for å spise lunsj ved Bronte, der vi ble bestevenner med Tess, en sjarmerende, leken hund som var veldig interessert i sjømat mixen vi hadde kjøpt oss. Men vennskapet varte ikke så lenge... Så fort all maten var spist opp, løp Tess tilbake til eierne sine og enset oss ikke en gang da vi gikk forbi den et øyeblikk senere. Resten av helgen ble satt av til jobbing på Heritage og Nick's.

Men, jeg er vel aldri så travel at jeg ikke rekker å være litt patriot og se på håndballjentene. Jeg kjøpte meg TV2 Sumo for å kunne følge jentene i World Cup i opptak (siden jeg er i utlandet får jeg bare se det i opptak), så jeg fikk med meg kampen mellom Norge-Danmark (nok en gang vant vi over danskene!), litt av Norge-Russland og selvfølgelig finalen mellom Norge - Romania. Tror kanskje Koreanerne lurte litt på hva jeg egentlig holdt på med i dag tidlig når jeg så finalen og ikke klarer å holde munnen igjen. "HVA?!", "JAAAA!", "NEEEEEI!" "STRAFFE FOR POKKER!" er noen av de milde strofene som gjallet i stua i dag tidlig når Norge tok sølv i World Cup. Litt skuffet over at vi ikke tok gullet, men stresser ikke for vi ordner gull til EM i Desember!

I dag fikk jeg mail av Kim Andrè på Facebook. Han stikker en tur til Sydney for å delta i en Longboard (?) konkurranse og kommer 23.November. Gleder meg til å treffe kvindølen!

Whole lotta love

2010-09-19T19:00:00.002+10:00

Etter en travel uke med mye jobbing på Heritage Belgian Beer Cafè og andre festligheter, slår jeg meg endelig ned i senga (som er ufattelig hard!) med en kopp te, slik at jeg kan roe meg litt ned og benytter med det samme sjansen til å blogge om uka som har passert (siden jeg aldri kan gjøre ingenting).

For det første vil jeg holde dere oppdatert på at sårene fra sist uke (etter klomsa her brant seg på en kopp med kokende tevann) endelig begynner å lappe seg sammen til å bli 2 fine rosa (med litt brunt i) merker på brystet og man kan nesten ikke se merkene på halsen lenger. Etter jeg hadde brukt feil krem i 2 dager og merket at sårene egentlig så litt stygge ut, gikk jeg inn til et apotek som geleidet meg på rett spor igjen. Bortsett fra en liten betennelse i det ene såret, tror jeg det blir fint igjen i neste uke (optimisten). Så det var ukas helseoppdatering.

Jobbmessig går det veldig greit. I går hadde jeg min første dag som servitør (endelig kan jeg slippe å springe for den sinna franske kokken som sa "fuck off" til meg denne uken...) og fikk min egen bordseksjon for kvelden. Og jeg fant ut på fredag at jeg hadde fått min første lønning i sist uke, på min australske konto. Så nå betaler jeg altså skatt til den australske stat og er veldig stolt over å ha tjent mine første 300 dollar! Lurer på hva jeg skal bruke dem på..?

Jeg gikk jo selvfølgelig på shopping med Anneluis!

Så over til bloggtittelen og ukas store, store høydepunkt! På torsdag tok jeg turen over til Newtown og Enmore Theatre for å få med meg en del av Fringe Festivalen og showet Whole lotta love - Led Zeppelin celebration. Iført min oppklipte Led Zeppelin t-skjorte som jeg kjøpte i Chiang Mai, hadde jeg sitteplass på balkongen og god utsikt når flere kjente australske musikere (som jeg selvfølgelig aldri har hørt om) entret scenen og fremførte noen av de beste sangene fra Led Zeppelin. Selv om jeg ble litt skuffet over min favorittsang A fool in the rain, var konserten kjempebra, stemningen var topp og en fornøyd jente kunne ta toget hjem igjen til Pyrmont, der jeg for tiden bor (i 9.etasje og ikke 12. som jeg skrøt av sist).

På fredag hadde vi avskjedsfest til Anneluis, ei jente fra Holland som jeg har tilbrakt mesteparten av tiden min med siden jeg kom til Sydney. Hun reiser en tur til vestkysten for å kikke seg litt rundt etter endt engelsk kurs, men kommer heldigvis tilbake i November. Så nå er jeg altså på jakt etter ei ny venninne... Men la meg gjøre det klart: ikke en ny bestevenninne, fordi det er Hilde Åmot det ;-)

Meg og Anneluis' daglige gjøremål er å gå på Cafè

GRATULERER til min flotte søster Hilde og mitt kjære søskenbarn Charlotte med giftemål 04.09 og 11.09!!! Til lykke til dere begge to, håper dere hadde 2 flotte bryllup og gleder meg i hjæl til å se bilder :-)

The girl who played with... Hot tea

2010-09-11T17:44:00.001+10:00

Jeg utroper meg selv til ukas kløne her på hostelet... På torsdag møtte jeg Brad til lunsj ved Darling Harbour (som forresten er overfylt av skumle, ekle "killer" måker som er ute etter å ta meg...) og siden det begynte å regne i det han måtte tilbake på jobb, fant jeg ut at jeg skulle rigge meg med en kopp te og lese The girl who played with fire i dagligrommet før jeg skulle på jobb. Problemet er bare at mellom kjøkkenet og dagligrommet skiller det 2 etasjer, og siden jeg ennå holder på med prosjekt "få fin fu, ta trappa", må jeg jo gå opp disse etasjene med en overfylt kopp med kokende tevann. Dette er vanligvis ikke et stort problem, ettersom jeg har gått i trapper hele livet mitt (det er lett liksom), men akkurat i dag gikk jeg litt i min egen verden og plutselig var trappa 3 steg lenger enn den normalt pleier å være! Ja, jeg falt OPP trappa med tekoppen i hånda og sølte det kokende vannet over hele halsen og brystet, mens teposen landet så beleilig på handa mi (noe en forbauset Cecilie ikke merket før hun begynte å plukke opp den knuste tekoppen).

Etter 45 minutt på fellesbadet iført BH og dongeribukser (jeg måtte rive av meg toppen og bruke den til å kjøle ned det brente område) måtte jeg jo bare ringe mamma (for det er hva man burde gjøre når kriser oppstår). Klokka var jo bare halv 5 på morgenen hjemme i Norge, hun er sikkert oppe..? Etter en rolig, småhulkende samtale som gikk i "Mamma, jeg har brent meg, men det går greit altså", "det går greit, det gjør bare veldig vondt altså", "Tror du jeg burde bli hjemme fra jobb tro?", gikk jeg ned til resepsjonen, som var veldig hjelpsomme. De sendte meg videre til legesenteret rett oppi gata for behandling og 2 indiske sykepleiere plasserte meg i en sykeseng med noen isposer og der ble jeg liggende i halvannen time før legen kom å kikket på meg (bare for å si at jeg måtte ligge i 40 minutt til med isposen).

Etter 3 timer på legesenteret og 120 dollar senere (85 dollar for å få legen til å kikke på det og resten på salver og bandasjer) var jeg bandasjert fra bryst til ansikt med forskrekkede pasienter som tilskuere. Jeg måtte ringe jobben å fortelle hva som hadde hendt og er egentlig sykemeldt over helga, men går på jobb nå i kveld for det om. Sårene har grodd ganske fint, og jeg trenger ikke bandasje helt opp til ansiktet lenger, så det ser ikke så dramatisk ut lenger, selv om jeg har noen veldig interessante blemmer på brystet og et flott rødt brannmerke som går på skrå nedover halsen. Håper det går bort i løpet av helgen... Så hva er moralen spør du kanskje? Vel, slik det ser ut vil jeg si at prosjekt "få fin fu, ta trappa" blir lagt på is, fra nå av tar jeg bare heisen!

Ellers har jeg fått et sted å bo! På mandag ringte jeg på en leilighet som ligger 2 minutt fra Darling Harbour, som ligger rett ned forbi hostelet jeg bor på, for å høre om jeg kunne komme å kikke på leiligheten jeg fant på internett. Den var nettopp lagt ut, så jeg var den første som ringte og fikk lov å komme med en gang. Meg og Annalois gikk ned til den kinesiske hage og møtte Bob, en koselig liten koreaner som skulle vise oss leiligheten. Leiligheten var i 12.etasje i en boligblokk og går over 2 etasjer med 4 soverom, stort kjøkken, spisebord og stue, balkong, 3 bad og gratis internett. Jeg deler rom med ei jente fra Slovakia og det er billigere enn å bo på hostelet her. Jeg deler leiligheten med 7 andre, mesteparten fra Korea, men så lenge leiligheten er såpass stor tror jeg det skal gå greit (og jeg deler jo allerede rom med 8 personer her på hostelet og kjøkken med alle sammen, så det blir jo en forbedring i forhold til det)! Jeg flytter inn på mandag og er kjempespent!

Ellers har jeg vært på kino denne uken. Brad lurte meg med på den dårligste filmen jeg noensinne har sett! Pirhana 3D - den ultimate guttefilmen med blod, gørr og halvnakne jenter "gone wild". Hvis du kan unngå å se den, unngå det! Jeg vil heller anbefale den nye med Drew Barrymore - Going the Distance som jeg så med Annalois og Chris.

Brad; If you're checking out my blog, you owe me a chick flick and a big popcorn. Pirhana 3D SUCKED! ;-P

Work it out

2010-09-06T21:30:00.005+10:00

Sånn, nå har jeg fullført min første uke som servitør i en travel Belgisk øl Cafè! Prøvetimen på mandag gikk greit, selv om jeg klarte å miste et glass med cider mellom 2 bord (uten å treffe en neste kunde!) og sliter litt med å lære meg bordplasseringer, menyen og ikke minst navnene på alle sammen som jobber der, vil de altså ha meg der en stund fremover.
Restauranten spesialiserer seg på blåskjell, og hver onsdag har de halv pris på alle typer blåskjell (ja, det er visst mange måter å tilbrede blåskjell på..!), noe som betyr at denne dagen er travel og blåskjell flyr alle veier. Hva mer naturlig enn å hoppe rett i det etter prøvetimen min (på 3 timer)? Første arbeidsdag ble onsdag og jeg kom fort inn i det meste da jeg ikke hadde så mye annet valg enn nettopp det. Til å begynne med springer jeg med mat og rydder av bordene, noe jeg er veldig komfortabel med (for de av dere som husker meg fra gatekjøkkenet på Lunden; selvfølgelig sier jeg "håper det smaker" her også, bare på engelsk). Da kvelden er over, har restauranten en flott ordning med øl og vin til alle som har vært på skift, noe som gjør den nye jobben min veldig sosial!

Før jobb på onsdag var jeg på øl trening! Siden jeg jobber i en belgisk øl cafè, må jeg jo kunne noe om øl. Så vi fikk en gjennomgang med noen av ølslagene vi selger, historien bak (for all øl har visstnok en historie) og til slutt fikk vi smake på øl! Og ENDELIG, etter mange måneders leting, har jeg funnet en øl jeg liker!!! Øl med bringebærsmak er nå min nye favoritt!!

Så nå når jobben er i boks og jeg vet jeg trives der, er det neste på agendaen min å finne en plass å bo. Noe som er et litt større problem enn å skaffe en jobb visstnok. Siden AIFS ikke hjelper meg, vel, de ga meg 4 nettsider jeg kunne kikke på (som om ikke jeg kunne funnet dem selv, om jeg hadde googlet det...), har jeg prøvd å finne noe på egen hånd. Jeg har registrert meg over alt, skrevet mange 100 mail og ikke funnet et eneste sted å bo... Men, stresser ikke så mye ennå, liker meg på hostelet og henger en del med Annalois fra Holland og Chris fra Canada. I dag var vi å spiste Sushi!

Jetlag er for pingler...

2010-08-29T12:46:00.002+10:00

Så var jeg da endelig tilbake i storbyen Sydney! Men, en gang måtte jo bli den første - jeg har blitt bitt av noe jeg trodde bare var en pinglete unnskyldning for å få sove litt lenger etter ferie... Folkens, jeg har lidd av JETLAG i mange dager! Dette har jeg da altså ikke opplevd før, så jeg opplever litt motstridende følelser angående dette merklige fenomenet. Sist jeg reiste i over 30 timer, da jeg kom hjem til Norge, kom jeg inn i døgnrytmen med en gang. Sto til og med opp tidlig dagen etterpå for å gå opp til varden (der jeg tok ny rekord! Mamma hadde kanskje rett at det var adrenalinet som slo inn...). Men denne gangen var jeg altså helt knekt.. De to dagene med rolsing hjalp nok heller ikke på saken.

Jeg kom på Base hostelet tirsdags morgen, da med 37 timers reisetid lagt bak meg. Jeg var så heldig og fikk en seng med en gang, og siden hun i resepsjonen var svensk booket hun meg inn på et 6 sengs rom. Når jeg kom inn på rommet, var det en engelsk gutt der som jeg snakket litt med (jeg var jo nesten ikke trøtt en gang). Vi vekslet noen ord og jeg klarte jo selvfølgelig å få frem det faktum at jeg bare skulle legge meg nedpå et par timer, så var jeg klar til og gå ned på Scary Canary (hostelbaren) på kvelden. Jeg la meg nedpå, og våknet 3 dager etterpå...

Dette flotte bilde tok jeg søndags morgen i gangen utenfor rommet mitt på Base Hostelet!

Få unntak var det da. På onsdag var jeg ute på en halvannen times (ja, jeg gikk meg vill...) løpe/gåtur grytidlig på morgenen, sov resten av dagen før jeg traff Brad på kvelden (en jeg ble kjent med sist gang jeg var her). Torsdagen sto jeg opp i 9 tiden (selv om jeg hadde vært våken fra kl. 5) for å møte med jobbkontoret som skal hjelpe meg med å skaffe jobb og et sted å bo. Fikk jeg hjelp der? Nei... Han som skulle hjelpe meg med å skaffe jobb, mente at siden jeg ikke hadde erfaring fra bar, var det så og si umulig for meg å skaffe meg noe som helst da konkurransen er så sterk her i byen. Han mente at det var mye bedre om jeg bare flyttet ut av byen til outbacken (der det er minimalt med folk) og fikk meg jobb der.

Da jeg nettopp har tilbrakt 2 måneder i ei lita bygd, og er veldig fascinert av bylivet, frister det lite på dette tidspunktet å tilbringe 3 måneder i et folketomt område (men utelukker det ikke om noen måneder). Så hva gjør Cecilie når noen sier at jeg bare skal gi opp? Jeg symter jo selvfølgelig litt til mamma først, men så, så tar jeg like gjerne saken i egne hender.

På lørdag bestemte jeg meg, litt klein etter en veldig morsom kveld på Scary Canary, for å bare gå nedover en gate og levere inn CV'en min et par steder for å se hvilken respons jeg fikk. Som en litt halvnervøs utlending gikk jeg ned en litt avsides gate mot operahuset, der første forsøk ble på en koselig engelsk pub. Jeg ble umiddelbart venn med en av pubens gjengangere (han sa det ikke høyt, men en ser vel gjerne slikt), jeg lærte han å si "du er pen" på norsk (han spurte, det var ikke mitt førstevalg) og sjefen der var kjempekoselig og tok i mot CV'en min, selv om ikke han hadde noe ledig for øyeblikket. Når jeg samlet meg mot til å gå inn på en litt penere restaurant/bar, tok også de meg vel i mot og var veldig hyggelige (de var veldig vant til at folk kom innom med CV'en sin).

Da jeg gjerne var fornøyd med meg selv etter to forsøk og var ganske nærme operahuset allikevel, bestemte jeg meg for at dette fikk holde for dagen. Men i det jeg skulle gå gjennom en litt avsides gate på vei mot operahuset (og de morsomme gateartistene) gikk jeg forbi en belgisk øl cafè. Jeg gikk forbi, men angret og gikk i stedet inn bare for å se. Stedet var perfekt! En kjempekoselig, litt stor restaurant og bar, med god musikk og flott dekor. Sjefen der (som har fransk aksent) satte seg ned med meg og gikk i gjennom CV'en, mens vi snakket. Han lo godt av at skriften var så liten at han nesten ikke kunne lese det (men antok at det som sto der var bra) og "vips", så skulle jeg komme mandags ettermiddag på prøve!

Så nå er det full skjerpings frem til da, menyen som jeg fant på internett skal studeres og jeg må oversette de ordene jeg aldri har hørt før (hvem visste at purre heter leek på engelsk, utenom deg Lise?) og nervene må roes før den store dagen!

Satt ved operaen når et fly plutselig begynte å lage dette :-)

I'm leaving on a jetplane

2010-08-23T17:26:00.002+10:00

Åj, 2 måneder i hjemlandet gikk fort det, uten at opplevelsene ble mindre av den grunn! Jeg begynte "ferien" med å delta på Down by the river i hjembygda, der jeg forresten fikk et "sjarmerende" bilde i lokalavisa Agder, litt i duren "her er jeg folkens, se, jeg har kommet hjem!", samt fikk noen tatt med seg feil skinnjakke, den jeg hadde kjøpt i Bangkok (liten verdi annet enn den emosjonelle, så om noen vet hvem som feilaktig fikk den med seg fra bakken fremme ved scenen på Luxus Leverpostei konserten, for ja, jeg står jo selvfølgelig fremme når Luxus spiller, tas jakken vel imot uten ytterlige hevnaksjoner...)

Turen videre gikk til Arendal, der hovedgrunnen til at jeg kom hjem hele 8 dager tidligere befant seg: THEM CROOKED VULTURES (med drømmemannen Dave Grohl på trommer) skulle spille på Hove! Meg, Hilde og Steffen tok turen til idylliske Arendal, som for anledningen hadde skinnende sol og skikkelig festivalstemning. Der fikk vi sett moshpit (skrives det slik?) og galne folk som sprang i den største (og eneste) publikumsringen jeg noensinne har sett på A day to remember konserten, vi fikk stå fremme når geniale Florence and the Machines spilte i teltet OG folkens, Them Crooked Vultures gjorde livet så mye mer meningsfylt når de entrèt scenen! For de av dere som bare har hørt plata, de er SÅ mye bedre LIVE!!!!

Sommerens høydepunkt, som de av dere som holdt ut med meg på rundreisen i Asia og alle andre som måtte snakke med meg) måtte høre på om og om, og om igjen er NORWAY ROCKFESTIVAL, bygdas store stolthet! Mamma og pappa kjøpte festivalpass til meg til jul (forsikring på at jeg skulle komme hjem kanskje?) og meg, Hilde, Susanne og Steffen kjøpte oss ei campingvogn for å få med oss hele festivalfeelingen. Fikk med meg en del konserter, der Sebastian Bach var min uventede storfavoritt, tett etterfulgt av Slash og Gary More. Men som trofast Luxus Leverpostei fan, må jeg jo si at den gøyeste konserten selvfølgelig var sistnevnte (der jeg, ganske komisk, havnet i enda en lokalavis, denne gangen var det nettutgaven av FVN).

Utenom rolsingen på festivaler har jeg tilbrakt tiden min med å jobbe så og si fra jeg kom hjem til jeg reiste. Mandag til fredag 07.00-15.00 har jeg tilbrakt på Tinfos (som forresten nå heter Eramet AS). Der har jeg fulgt min mor i jobben som vaskedame, og har blitt kjent med noen festlige damer i løpet av de 7 ukene jeg har jobbet der. Som iherdig shaker av den fua jeg er født med og litt overivrig av og til når jeg hører musikk jeg liker, har jeg svinget med moppen og fua mi etter Golddigger og Hey ya i gangene, mimet etter Nickelback i trappene (der jeg faktisk har blitt "busta" av en arbeider) og tatt meg selv i å le flere ganger høyt i garderoben, mens jeg hører på Misjonen på podcaster. Jobben på Tinfos var knall den!

Ellers har tiden hjemme blitt brukt til utdrikningslag til Charlotte (mitt flotte søskenbarn som gifter seg i September!), matorgier (Tapaskveld, skalldyrkveld, tacokveld, osv...) med Ida og resten av bedan (noe vaskedamene på Tinfos trolig ble mektig lei av å høre om, da vi aldri ba dem med, men allikevel snakket om det hele dagene). Vi har kommet oss til Prekestolen og Kjerag (begge gangene litt redusert etter lørdagenes eskapader), vi har hatt Heltan forspiel og narchspiel (ja, det er som dere tror, Heltan ble spilt en hel kveld) og hatt det mye morro i sommer.

Men nå reiser jeg altså fra venner, familie, jobb, skole og alt som måtte høre til de trygge og gode omgivelsene i hjemlandet. Jeg tar et (improvisert) friår! Jeg skal rundt i Australia, finne en jobb (kanskje i en bar eller restaurant) og bare ta alt som det kommer. Planen er å ikke ha en plan som jeg har sagt i hele sommer til alt og alle som har vært villig til å høre på, så får vi se hvordan det går. Plutselig kommer jeg hjem i morgen, men planen er å være borte til påske.

Så om dere vil følge meg rundt i Australia, er dere hjertlig velkomne til å trykke på "The Stalkers" knappen helt oppe til venstre, registrer dere som følgere (slik at det ser ut som om jeg faktisk skriver til noen. Mamma og Bjørg, det gjelder i hvert fall dere 2, for jeg vet dere leser dette), eller bare stikk innom i ny og ne. Ellers er det kjempekoselig med kommentarer, spørsmål og hva det måtte være.

Sitter forresten i Abu Dhabi, flyet er 3 timer forsinket, jeg er sliten etter 20 timers reisetid og har enda 17 timer igjen. Men jeg holder humøret oppe ved å lese Neil Strauss - The Game, som er kjent for å være guttas "sjekkebibel". Boken er godt skrevet, passe provoserende og jeg ler så jeg rister over visse deler av boken! Løp og kjøp jenter ;-)

Ops, I did it again

2010-07-24T21:03:00.000+10:00

Ops, ja jeg gjorde det igjen. De som kjenner meg, er fullt klar over at når jeg plutselig bestemmer meg for noe, da skal det skje nå og ikke et sekund etter det punktet. Jeg gjorde det når jeg reiste ned til Italia på sommerskole, jeg gjorde det enda en gang når Lise kom inn i klasserommet på UiA og spurte om jeg ville være med til Asia og nå gjør jeg det altså igjen. Jeg reiser ned igjen til Australia!

Som mange kanskje har fått med seg (med god hjelp fra Facebook) reiser jeg nå ned igjen til Australia for å utnytte work&travel visumet mitt fullt ut. Alt ligger til rette for å reise ned igjen, visumet er ordnet og varer til slutten av April, AIFS hjelper meg med å skaffe jobb og bosted og jeg har jo allerede vært der nede i 2 måneder så jeg vet at jeg trives og er komfortabel med å reise alene. I tillegg har jeg fått de nødvendige velsignelsene fra venner, mamma og pappa og de 2 brudeparene som skal gifte seg i September.
Jeg legger ut igjen på tur 22.August, da etter 2 måneder hjemme hos mor og far i den flotte ”bygda åkka” - Kvinesdal!

Jeg kom hjem fra Sydney etter 32 timers reisetid (22 timer på fly) og på flyplassen ble jeg tatt godt imot av den beste gjengen i verden! Mamma, Hilde, Connie, Silvia, Bente, Katrine og Tobias sto og ventet med store plakater og det norske flagg når jeg kom ut av tollen og med det oppfylte de en av mine mange, sære fantasier.

Men etter èn gøyal måned hjemme med venner og familie, har jeg nå valgt å legge studier på hylla for 1 år og har bestilt billett ned igjen til Australia. Der skal jeg reise litt rundt (så langt pengene måtte rekke) og jobbe med det som måtte dukke opp. Da jeg legger ut på tur igjen ganske spontant, velger jeg å ta ting som de kommer. Planen er å kjøre minimalt med planlegging og bare reise hvor jeg vil, når jeg vil og om jeg vil, så ser jeg hvor jeg havner!